Hvilke norske vannkraftverk kan kalle seg grønne etter at EUs taksonomi har blitt innført, spør Ocean24s faste kommentator.
Ocean24s faste, rullerende kommentatorer deler regelmessig sine perspektiver på bransjen med leserne. MH Partners består av advokatene Cecilie Koch Hatlebrekke og Linda Rudolfsen Myklebust. To forretningsadvokater som etter mange år i industrier som shipping, offshore, olje og gass startet et verdibasert advokatfirma med formål om å bidra til bærekraftige løsninger ved å implementere, forenkle og operasjonalisere bærekraft for næringslivet gjennom fokus på samarbeid og informasjonsdeling.
Den siste tiden har vi sett flere stille spørsmålet om deler av norsk vannkraft ikke vil anses bærekraftig under EU taksonomien. Hva er det som skjer? Hvordan kan vannkraft ikke være grønt når de fleste alternativer er så mye verre?
EU-taksonomien trer med all sannsynlighet i kraft i Norge i løpet av høsten. Dette er kort sagt et klassifiseringssystem som skal legge til rette for at finansmarkedene skal vite hva som er bærekraftige aktiviteter og dermed lettere styre kapitalen i grønn retning. Et viktig poeng med systemet er å hindre grønnvasking.
For at noe skal anses bærekraftig under taksonomien må følgende tre krav være oppfylt:
1) Aktiviteten må gi et «betydelig bidrag» til minst ett av følgende seks miljømål:
- Begrensning av klimaendringer
- Klimatilpasning
- Bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser
- Omstilling til en sirkulærøkonomi
- Forebygging og bekjempelse av forurensning
- Beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.
2) Aktiviteten skal ikke gjøre «vesentlig skade» på noen av de fem andre miljømålene.
3) Aktiviteten må oppfylle minimumsvilkår for sosiale rettigheter.
Så hva betyr dette for vannkraftnæringen?
Vannkraftens betydelige bidrag til klimamålene er knyttet til det første klimamålet «begrensning av klimaendringen». Men for at et vannkraftverk skal kunne sies å gi et vesentlig bidrag til å begrense klimaendringene (mål 1), må det enkelte vannkraftverk oppfylle helt konkrete krav knyttet til for eksempel klimagassutslipp og bruk av kunstige vannmagasiner.
Ifølge bransjeforeningen Energi Norge vil de aller fleste vannkraftverk i Norge oppfylle disse kravene. Usikkerheten ligger i hvordan man skal tolke kravet om at kraftverket samtidig ikke gjør «vesentlig skade» på de andre miljømålene.
For å være taksonomi-kompatibel er det altså ikke nok at vannkraft bidrar positivt til utslippskutt. Kraftverket må heller ikke gjøre «vesentlig skade» på noen av de fem andre miljømålene, deriblant målet om bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser. Og det er her striden står. Ifølge NRK har seks norske natur- og miljøorganisasjoner samlet seg om en felles advarsel mot det de mener er grønnvasking av norsk vannkraft. Dette gjelder ca. 900 elver i Norge hvor norske myndigheter har gitt unntak fra kravet om å bevare et visst grunnlag for liv i elven, såkalt godt økologisk potensiale. Dersom det økologiske potensialet blir vesentlig skadet av et vannkraftverk, argumenteres det for at vannkraftverket heller ikke kan klassifiseres som bærekraftig under taksonomien.
Taksonomien handler ikke om hva som er lovlig eller ulovlig. Den tar heller ikke hensyn til energisikkerhet, samfunnsøkonomi eller politikk – bare bærekraft. Slik må det også være for at taksonomien skal ha den effekten den er ment å ha.
Det ikke tvil om at norsk vannkraft er viktig for Norge og også for det grønne skiftet, men hvilke vannkraftverk som faktisk kan kalle seg grønne gjenstår å se.
