– Mens debatten i Norge fortsatt kretser rundt om havvind er «lønnsomt», har eksporten allerede gitt et tydelig svar: Norske leverandører eksporterte for rundt 40 milliarder kroner i 2023, og økningen fortsetter, skriver Frank Emil Moen i denne kommentaren.
Ekstern kommentar av Frank Emil Moen, daglig leder i Energy Innovation, styreleder Nasjonalt kompetansesenter for havvind  og leder av programkomiteen for North Sea Wind Conference.
Tallene taler for seg selv: Norske leverandører innen havvind leverte varer og tjenester til utlandet for i underkant av 40 milliarder kroner i 2023, en kraftig økning fra 27,5 milliarder i 2022. Tallene for 2024 er ikke klare ennå, men alt tyder på at veksten fortsetter.
Havbasert vindkraft var den største fornybarbransjen i Norge i 2023 målt etter total omsetning (Multiconsult, Vista Analyse og Universitetet i Stavanger), med en total omsetning på 44,6 milliarder kroner. Ved utgangen av 2023 sysselsatte bransjen ca. 6000 årsverk, en økning på over 20% sammenlignet med 2022, og utgjorde 31% av total sysselsetting i fornybarbransjen.
Dette forteller oss at havvind ikke lenger handler om fremtidig potensial. Det er allerede en viktig eksportnæring for Norge.
Industriell motor – ikke bare energiproduksjon
Verdiskapningen fra havvind dreier seg ikke bare om tilgang på mer strøm til nye industriarbeidsplasser på land. Havvind er i ferd med å bli en motor for hele den norske leverandørindustrien. Det bygges fartøy, omformerstasjoner, det utvikles ny teknologi, det eksporteres tjenester og utstyr over hele verden. Alt dette gir arbeidsplasser – både lokalt og nasjonalt – og posisjonerer Norge i det globale grønne skiftet.
Men all empiri viser at et virksomt og voksende hjemmemarked er viktig for å styrke eksportverdien. For å bli virkelig gode på havvind internasjonalt, må vi også bygge ut hjemme.
– Vi må tørre å satse, også når noen er skeptiske
Jeg har respekt for de som etterlyser lønnsomhet. Men spørsmålet er hvilken tidshorisont vi skal operere med. For oss som følger utviklingen tett, er det åpenbart at dette markedet vokser raskt – og Norge har alle forutsetninger for å ta en ledende rolle. Men da må vi tørre å satse, slik vi har gjort for annen teknologi.
Landvind var ikke lønnsomt uten subsidier i starten, men er i dag den billigste formen for ny kraftproduksjon. Bunnfast havvind var heller ikke lønnsomt i begynnelsen, men de siste Ã¥rene har det blitt tatt finansieringsbeslutning pÃ¥ flere prosjekter internasjonalt uten subsidier, selv om det nÃ¥ – i dyrtid – kreves støtte i en overgang.
Det er verdt å huske at kun landvind, vannkraft og storskala sol per i dag er billigere å bygge og drifte enn bunnfast havvind. Kjernekraft er vesentlig dyrere. Flytende havvind har en litt lengre vei å gå, men målet må være at erfaring med storskala utbygging skal drive fram lønnsomhet uten subsidier.
Norges posisjon i det grønne skiftet
Ståle Kyllingstad, eier av IKM og medeier i Energy Innovation, har lenge vært tydelig på at Norge må være med i dette kappløpet. Ikke bare for klimaets skyld – men for næringsutvikling og framtidig eksport.
I et intervju med DN nylig uttalte Kyllingstad: «Vi som nasjon er blitt rike pÃ¥ hydrokarboner, vi mÃ¥ tørre Ã¥ investere i det grønne og innrømme at noe ikke vil lykkes. Det betyr ikke at det blir feil, det betyr bare at vi mÃ¥ utvikle oss og forbedre oss.»
Han pÃ¥pekte ogsÃ¥ at «Norge av alle land skal ha rÃ¥d til Ã¥ bomme pÃ¥ det grønne skiftet, for vi har tjent sÃ¥ sykt mye penger pÃ¥ olje og gass. Hvis vi skal stÃ¥ og syte for at en ‘grønn’ investering ikke blir vellykket og vi taper penger, sÃ¥ mÃ¥ vi ta oss en pære.» Han understreket at Norge har 19.000 milliarder kroner pÃ¥ bok pÃ¥ grunn av et produkt som «vi har forurenset verden med og som i dag er en problemstilling.»
Jeg deler denne analysen fullt ut.
– Å koble marked, teknologi og politikk
Som leder av programkomiteen for årets North Sea Wind Conference som arrangeres i Kristiansand 11. juni, ser jeg fram til en viktig møteplass for alle som ønsker å forstå mulighetene i havvind – og hvordan norsk industri kan gripe dem. Programmet dekker hele verdikjeden og favner både industri, politikk, fagmiljø og lønnsomhet.
Det er pÃ¥ tide Ã¥ flytte debatten fra «om» vi skal satse pÃ¥ havvind – til «hvordan» vi skal gjøre det smart. Konferansen i Kristiansand 11. juni blir stedet for Ã¥ ta den samtalen, og jeg hÃ¥per Ã¥ se bÃ¥de skeptikere og entusiaster i salen.
Konferansen arrangeres sammen med North Sea Supply Hub den 10. juni. Her presenterer selskap som Ventyr (med ParkWind og Sørlige Nordsjø II), Equinor, Å Energi og EnBW pågående prosjekter, og inviterer leverandørindustrien til B2B-møter. Samlet sett gir arrangementet en unik mulighet til å koble marked, teknologi og politikk.
Red: Ocean24 og arrangøren bak North Sea Wind Conference har et overlapp i eierskap.
