Tidligere statssekretær Tony Tiller understreker at standardisering av teknologier kan redusere kostnadene for havvind. Han etterlyser også en mer samlet innsats mellom industrien og myndighetene for å fremme utviklingen av flytende havvind i Norge.

Usikre rammevilkår og manglende fremdrift har ført til at flere aktører avventer beslutningen om å delta i Utsira Nord-auksjonen. Ifølge Tony Tiller, tidligere statssekretær og nå konsulent i Tinde Advise, er interessen nær halvert – fra 32 selskaper fordelt på 16 konsortier til omtrent halvparten så mange.
– Jeg tror veien fram til mål har blitt en god del lengre enn den var for bare noen få år siden. Vi er inne i en tid med både sikkerhets- og geopolitiske utfordringer, og det gjør at norske politikere må prioritere hardere. Havvind har havnet midt i en polarisert debatt om subsidier til nye næringer, sier Tiller til Ocean24.
Tiller, som var statssekretær for Høyre i Olje- og energidepartementet under Solberg II-regjeringen, peker på at både markedet og den politiske situasjonen har endret seg.
– Hvis du spoler fire–fem år tilbake i tid, var det veldig bred støtte til å satse på havvind. De fleste partiene var, om ikke entusiastiske, så i hvert fall ikke særlig kritiske. Men nå ser flere politikere at havvind blir langt dyrere enn man hadde sett for seg, sier han.
Langsom prosess skaper usikkerhet
Tiller gir regjeringen ros for å ha prioritert havvind, men mener de har brukt for lang tid på å få utlysninger på plass.
– De har fortsatt ikke klart å lyse ut konsesjoner for flytende havvind på Utsira Nord, og det skaper voldsom uforutsigbarhet. Jeg mener regjeringen burde vært tydeligere i kommunikasjonen, og i større grad klart å styre forventningene, sier han.
Han er også kritisk til at støttemodellen ble lansert før konsesjonsrundene.
– Det blir vanskelig for utviklerne å forholde seg til både risiko og økonomi når man ikke vet hvordan prosjektene skal se ut. En konsekvens av at dette trekker ut, er at Norge kan miste posisjonen som ledende innen utviklingen av flytende havvind. Det kan føre til tapte muligheter for både arbeidsplasser og leverandørindustri, sier Tiller.
– Industrien må ta større ansvar
Tiller etterlyser et tydeligere felles løft fra næringslivet.
– Jeg mener industrien har et stort ansvar selv, og savner en samlet og sterkere stemme fra bransjen som ønsker å utvikle havvind i Norge. Dersom de samarbeider om å redusere kostnadene, blir det også tydeligere hvilke rammevilkår regjeringen må ha på plass for å komme videre, sier han.
Han mener debatten i dag er for ensidig fokusert på subsidier.
– Det handler mye om hvor mye staten må bidra med. I et fritt marked er konkurranse viktig for å presse kostnader og fremme teknologisk innovasjon. Men når det også skal gis betydelig statlig støtte, må politikerne sikre at subsidiebehovet blir så lavt som mulig. Da må vi vurdere mer samarbeid – både mellom aktørene og med myndighetene, sier Tiller.
Tror standardisering er nøkkelen
Et konkret grep som kan bidra til lavere kostnader, er større grad av standardisering, mener Tiller.
– I dag finnes det mange konkurrerende konsepter for flytende havvind. Kanskje vi burde enes om noen teknologier å satse på? Jeg tror det er kostnadsdrivende å ha så mange ulike løsninger i utvikling samtidig, sier han.
Advarer mot å falle bak
Dersom Utsira Nord-auksjonen blir ytterligere utsatt, tror Tiller det kan få alvorlige konsekvenser for både forsyningssikkerheten og norsk industri.
– Norge trenger mer kraft, og havvind er en viktig del av løsningen. Samtidig risikerer vi å tape posisjonen vi hadde som ledende på flytende havvind. Hvis investorer ikke opplever forutsigbarhet, går de til andre markeder – som Storbritannia, Irland eller Sør-Korea, sier han.
Han tror ikke nødvendigvis at et regjeringsskifte vil være løsningen.
– Tidligere har det vært bred enighet om havvind i sentrum av norsk politikk, med både Ap og Høyre som pådrivere. Men det har blitt mer polarisert nå. For å komme videre må de største partiene finne sammen. Markedet venter ikke på Norge, avslutter Tiller.