Den globale energiomstillingen er i full gang, til tross for et inntrykk av stagnasjon i Norge. Norges fremtidige rolle i det grønne skiftet vil i stor grad avhenge av hvordan vi posisjonerer oss i møte med denne utviklingen, skriver vår spaltist Erik Dugstad.
Dette er en kommentar. Innlegget gir uttrykk for skribentens egne meninger.
Om spaltisten
Erik Dugstad er fast spaltist i Ocean24 og Direktør for markedsanalyse og samfunnskontakt i Vårgrønn. Han har 25 års erfaring med forretningsutvikling og energimarkeder. Tidligere har han – blant annet – ledet DNV Energy Advisory i Norden og Baltikum, representert Norge i IEA og vært avdelingsdirektør i Olje- og energidepartementet.
Når man leser overskriftene i norske aviser, kan man få inntrykk av at energiomstillingen har stoppet opp ettersom det bygges lite fornybar energi i Norge. Det globale og europeiske bildet viser imidlertid en annen situasjon. Sol- og vindkraft på land er de mest kostnadseffektive kraftproduksjonsformene, og elektrifiseringen av transport øker raskt. Havvind vokser også, men med en lavere hastighet på omtrent 20 % per år.
IEA la fram rapporten World Energy Investment 2025 i begynnelsen av juni, som anslår globale investeringer i energi. Rapporten viser at det investeres to kroner i lavutslippsløsninger og elektrifisering for hver krone som investeres i fossil energi. For 2025 forventes det at 2,2 milliarder dollar vil bli investert i kraftnett, fornybar energi, kjernekraft og elektrifisering, mot 1,1 milliarder dollar i gass, olje og kull. Investeringene i solenergi alene er forventet å nå nesten en halv milliard dollar.
Energisikkerhet er den viktigste drivkraften bak investeringer i energiomstilling, og ledes av land som importerer fossil energi. Europa arbeider for å redusere avhengigheten av russisk gass som følge av angrepene på Ukraina, samtidig som klimapolitikken inkluderer investeringer i energiomstilling. EU forventes i år å investere dobbelt så mye i kraftnett og batterier som i olje og gass, mens investeringene i fornybar energi er omtrent tre ganger så store som i olje og gass. I tillegg investeres det enda mer i energieffektivisering og elektrifisering.
Inflasjon og renteøkninger har vært utfordringer for tilgang på kapital til fornybar energi. Nå ser det imidlertid ut til at inflasjonen avtar og rentene faller, noe som er positivt for videre investeringer i fornybar energi, hvor kapitalkostnadene er høye og driftskostnadene lave.
Usikkerhet om internasjonal handelspolitikk og økonomisk vekst påvirker investeringene, og stater og selskaper vurderer nøye hva pengene skal brukes til. Innen havvind ser man størst interesse fra investorer i land som tilbyr risikoavlastning gjennom differansekontrakter. Rammebetingelsene fra myndighetene spiller en stor rolle for havvindinvesteringer, og bred politisk enighet om energipolitikken gjør det lettere å mobilisere privat kapital til slike investeringer.
Kostnadsøkning for havvind de siste årene har ført til at flere større aktører har redusert sine ekspansjonsplaner, og enkelte land har nedjustert sine auksjonsutlysninger. Storbritannia og Danmark har imidlertid økt støtten for å opprettholde veksten i havvind. Nesten 12 GW med havvindprosjekter forventes å auksjoneres i Europa i år, noe som tilsvarer 30 % av all havvind som hittil er installert i Europa. EU-kommisjonen mener at havvind er nødvendig for å redusere utslipp og nå EUs mål om klimanøytralitet innen 2050. EU-landene har mål om 111 GW havvind innen 2030 og 317 GW innen 2050. Analyseselskapet Wood Mackenzie anslo i mars at det vil komme 94 GW ny havvind i de tre viktigste havvindlandene i Europa: Storbritannia, Tyskland og Nederland, over de neste ti årene.
Det europeiske energisystemet bygges nå med fornybar og fossilfri energi som erstatter olje og gass. EU har satt en sluttdato for alle langsiktige gasskontrakter, inkludert fra Norge, til 2049. EU ønsker i stedet blått og grønt hydrogen, mer havvind og annen fornybar energi. Den norske havvindindustrien eksporterer i dag for omtrent 50 milliarder kroner årlig til internasjonale markeder. Offshorenæringen og maritim industri kan vente videre vekst i det europeiske og internasjonale havvindmarkedet.
Takk for at du leste denne kommentaren. Innlegget er en del av vår debattsatsning. Har du synspunkter eller innspill? Kontakt oss på redaksjonen@ocean24.no
