Utslippene på norsk sokkel fortsetter å falle, samtidig som Norge aldri før har eksportert så mye gass. Nedgangen skyldes blant annet elektrifisering av Troll Vest, Sleipner og Gina Krog med kraft fra land, samt at Hywind Tampen har hatt sitt første hele år i full drift.
I 2024 var utslippene fra norsk olje- og gassindustri 11 millioner tonn CO2, det er en nedgang på 480 000 tonn CO2 sammenlignet med 2023. Nedgangen tilsvarer mer enn det Stavanger kommune slipper ut hvert år og over halvparten av Oslo kommunes totale utslipp. Nedgangen fra 2023 skyldes blant annet elektrifisering av Troll Vest, Sleipner og Gina Krog med kraft fra land, samt at Hywind Tampen har hatt sitt første hele år i full drift.
– Olje- og gassnæringen jobber systematisk med å kutte utslipp. Det tiltaket som gir de største kuttene er å elektrifisere deler av sokkelen med kraft fra land. Det handler om å kutte utslipp i dag og sikre arbeidsplasser og konkurransekraften fremover. Skal olje- og gassnæringen levere energi til Europa på lengre sikt må vi fortsette å redusere egne utslipp, sier Hildegunn T. Blindheim, administrerende direktør i Offshore Norge.
Foruten kraft fra land, er energieffektivisering og redusert fakling de viktigste tiltakene for å redusere utslippene. Energieffektivisering kan redusere utslippene med omtrent en halv million tonn i 2030. Potensialet er trolig enda høyere, ettersom selskapene kontinuerlig arbeider med å gjennomføre lønnsomme energieffektiviseringsprosjekter med kort tidshorisont.
Står for en fjerdedel av norske utslipp
– Norsk olje- og gassnæring er godt i gang med å redusere egne utslipp. Det er viktig fordi næringen står for en fjerdedel av norske utslipp. Skal Norge nå sine klimamål må petroleumsnæringen fortsette å kutte utslipp, sier Blindheim.
Øyeblikksbildet i årets statusrapport er at næringen ligger an til å redusere utslippene med 47 prosent sammenlignet med 2005. For å nå målet om 50 prosent reduksjon må alle planlagte prosjekter gjennomføres, i tillegg må man få på plass nye utslippsreduserende tiltak i prosjektporteføljen som leverer innen 2030. Realiseres alle prosjektene som operatørene jobber med i dag kan utslippene kuttes med litt under 60 prosent i 2035.
Begrensninger i forsyningskjeden og høyere kostnader for avgjørende utstyr gjør at de siste elektrifiseringsprosjektene det jobbes med å modne frem mot investeringsbeslutning potensielt ikke vil komme i drift før 2032.
– Klimapolitikk handler ikke bare om å kutte utslipp, det handler også om arbeidsplasser. Derfor må vi opprettholde aktiviteten og sikre konkurransekraften til norsk sokkel gjennom lavest mulig utslipp fra utvinningen, sier Frode Alfheim, Forbundsleder i Forbundet Styrke.
– Den politiske usikkerheten som Stortinget skapte i våres med mulig reversering av gitte tillatelser, må vi unngå i framtiden. Næringen er avhengig av stabile rammebetingelser og forutsigbarhet når vi skal fortsette å redusere utslippene. Det vil gi arbeidsplasser og betydelige inntekter til fellesskapet langt inn i framtiden, sier Alfheim.
– Avgjørende for norsk sokkels konkurransekraft
Den langsiktige utslippsprognosen for norsk sokkel våren 2025 viser at utslippene kan falle mot 70 prosent i 2040 og til nesten 90 prosent i 2050 dersom alle klimatiltakene gjennomføres. Utarbeidelsen av årlige langsiktige prognoser for olje- og gassindustrien mot 2050 gir en indikasjon på behovet for langsiktige utslippskutt og er et bidrag til diskusjonen om hva som må til for å oppnå KonKrafts langsiktige mål. KonKraft er en samarbeidsarena for Offshore Norge, Norsk Industri, Norges Rederiforbund, Næringslivets Hovedorganisasjon(NHO) og Landsorganisasjonen i Norge (LO), med LO-forbundene Fellesforbundet og Styrke.
Ambisjonen er å fortsette å utvikle sokkelen. Kutter vi utslippene fra de installasjonene som skal produsere lenge, fjerner vi sammenhengen mellom utslipp og produksjon.
– Norge spiller en sentral rolle for europeisk energisikkerhet. Når EU skal forby russisk gass allerede i 2027 vil flytende naturgass spille en viktigere rolle for å dekke etterspørselen. Norsk rørgass har ti ganger lavere utslipp enn LNG som kommer på båt fra USA. Det er derfor viktig at vi fortsetter arbeidet med å kutte utslipp på norsk sokkel for å sikre at norske energileveranser er konkurransedyktige også i framtiden, slik at vi kan bidra til å sikre Europa energien de trenger sier Kine Asper Vistnes, leder i LO.
Elektrifisering og kraftbehov
Siden forrige statusoppdatering har alle vesentlige planlagte og identifiserte kraft fra land-prosjekter fått reservert nettkapasitet. Det betyr at det ikke forventes ytterligere kraftetterspørsel av særlig betydning fra olje- og gassbransjen fram mot 2030.
Ifølge årets prognose når bransjen en topp i 2032 på rundt 18 TWh. Det er en nedgang i kraftbehov på cirka 30 prosent fra prognosen vi presenterte i 2022. Nedgangen skyldes redusert kraftbehov fra prosjekter med godkjent nettilknytning og bortfall av prosjekter. Kraftprognosen viser en økning i kraftbehovet fram mot 2030. Det skyldes at prosjektene som skal bidra til å kutte utslipp forventes å komme i drift i denne perioden. I 2030 er bransjens forventede totale kraftbehov på 17,9 TWh.
– Vårens omkamper om elektrifisering av næringen på Stortinget, skapte uforutsigbarhet som må unngås framover. LO og NHOs Kraftløftet viser at Norge må øke tilgangen på fornybar kraft og bygge ut mer nett i Norge, slik at alle næringene kan kutte i sine utslipp. Slik sikrer vi industrien vår sin plass inn i framtiden, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør NHO.
Utslippene fra offshore maritim virksomhet fortsetter å falle
Utslipp fra maritime operasjoner falt med 6 prosent fra 2023 til 2024. Resultatene peker på en tydelig trend: Færre fartøy utfører like mye eller mer arbeid enn tidligere, og har økt effektiveten. Dette kan skyldes forbedret ruteplanlegging, redusert tomgangstid og kortere havneopphold. Økt bruk av landstrøm bidrar også til utslippskutt. Utbygging av flere landstrømsanlegg vil være viktig for større utslippskutt fremover.
– Norge har den grønneste flåten i verden, men vi er likevel et stykke fra å nå klimamålene Norge og næringen selv har satt seg. For å kutte flere utslipp trenger vi et teknologinøytralt virkemiddelapparat som støtter oppskalering og utrulling av grønn teknologi, sier Knut Arild Hareide, administrerende direktør i Norges Rederiforbund.
Utviklingen av CO2 -lagre fortsetter på norsk sokkel
En rekke aktører arbeider med å etablere CO2- lager på norsk sokkel. Northern Lights fikk den første utnyttelsestillatelsen og forventer i 2025 å starte injeksjon av CO2 fra Heidelberg Materials sin sementfabrikk i Brevik.
Dersom alle tildelte tillatelser starter CO2 -injeksjon i tråd med tidsplanene, er det mulig å lagre betydelige mengder CO2 mellom 2030 og 2035. Det er imidlertid usikkerhet forbundet med om alle prosjektene realiseres.
– Siden klimastrategien ble lansert i 2020 har bransjen jobbet godt for å videreutvikle sokkelen og bidra til å realisere framtidens energinæring på norsk sokkel. Vi ser nå helt konkrete prosjekter både innenfor havvind og CO₂-lagring, dette er viktig for hele verdikjeden og arbeidsplassene i leverandørindustrien, sier Christian Justnes fungerende forbundsleder Fellesforbundet.
– Den norske leverandørverdikjeden til norsk sokkel har sammen med operatørene levert fantastisk gode løsninger og prosjekter for avkarbonisering av sokkelen. Mange av disse løsningene også er blitt ettertraktet på det internasjonale markedet. Teknologi fra norske leverandører gir vesentlige klimautslippsreduksjoner fra produksjon i det globale markedet, samtidig som det gir potensiale for god eksportvekst, sier Harald Solberg, administrerende direktør i Norsk Industri.
