Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har nylig publisert sin prognose for kraftsystemet fram mot 2029. Norge vil ikke gå mot et kraftunderskudd de nærmeste årene, til tross for en strammere kraftbalanse.
– Det norske kraftforbruket vil nok øke i årene framover, men neppe så mye som vi tidligere trodde. En rekke store planer om hydrogen og batteriproduksjon har i det siste blitt blir lagt bort, nedskalert eller utsatt. På den andre siden vokser kraftforbruket til datasenter mer enn vi trodde. Summen er likevel lavere vekst i kraftforbruket og mindre press på kraftbalansen, sier Kjetil Lund, vassdrags- og energidirektør i NVE.
NVE anslår at det norske forbruket vil øke med rundt 10 TWh de neste fire årene, mens kraftproduksjonen forventes å øke med bare 4 TWh.
I 2024 ble det nettoeksportert nesten 18 TWh, en betydelig høyere mengde enn det som er ventet i 2029. Kraftbalansen vil dermed være strammere, men fortsatt positiv, med en anslått balanse på 11 TWh i 2029.
– De siste årene har kraftprisene falt kraftig og var i 2024 på samme nivå som før energipriskrisen i 2021-2022. Samtidig varierer prisene mer enn før. Med en større andel sol- og vindkraft får vi flere timer med svært lave eller høye priser, sier Lund.
Selv om NVE ikke forventer et kraftunderskudd, understreker de at det vil være viktig å følge utviklingen i både kraftproduksjon og forbruk nøye. En økende andel uforutsigbar fornybar energi som sol og vind skaper behov for ytterligere investeringer i fleksibilitet og nettutbygging. Dette vil gi både utfordringer og muligheter for leverandørindustrien, som må tilpasse seg en stadig mer variabel energimarked.
Oppsummering av kraftåret 2024, og utvikling frem mot 2029
- I 2024 var de norske kraftprisene på nivå med prisene vi hadde før 2021, etter en periode med rekordhøye kraftpriser de siste årene
- Høy vind- og solkraftproduksjon i Norden og Europa ga økt antall timer med svært
lave eller negative kraftpriser - 2024 var et vått år og Norge fikk tilført mer enn 22 TWh mer nedbørsenergi enn i et
normalår. Norge hadde rekordhøy kraftproduksjon, og norsk kraftoverskudd ga en
nettoeksport på nesten 18 TWh - Innføringen av flytbasert markedskobling er del av en større pågående modernisering og automatisering av den nordiske systemdriften
- NVE forventer at kraftbalansen vil svekkes med om lag 7 TWh. De forventer likevel ikke et kraftunderskudd i Norge i et normalår.
- Veksten i batteri- og hydrogenprosjekter går saktere enn tidligere antatt. De siste årene har flere batteri- og hydrogenprosjekter blitt avlyst, utsatt eller nedskalert.
- NVE anslår at kraftproduksjonen vil øke med rundt 4 TWh. Av disse står vannkraft for rundt 3 TWh og solkraft for rundt 1 TWh. NVE forventer kun noen få, mindre nye vindkraftanlegg i drift de nærmeste årene.
