Norske leverandørbedrifter som tidligere har rettet seg mot olje- og gassindustrien, har en rekke fortrinn når det kommer til å levere til den voksende havvindindustrien, forteller Tone Lunde Bakker, administrerende direktør i Eksfin til Ocean24.
– Det aller første og viktigste er at havvindindustrien kommer i gang i Norge. Vi har allerede en stor og eksportrettet leverandørindustri. Spesielt innen områder som fartøy, der vi er verdensledende, sier Lunde Bakker på spørsmål om hva de viktigste virkemidlene er for utvikling av den norske leverandørkjeden.
Hun mener at for å få norske underleverandører inn i havvindprosjekter, er det avgjørende at de store norske aktørene tar dem med seg internasjonalt, som én av flere ledd for å sikre utviklingen.
Ocean24 intervjuet Eksportfinansierings-sjefen i forbindelse med at hun deltok i programmet til Havvindkonferansen, som denne uken ble arrangert i Oslo av Norwegian Offshore Wind.
– De store leverandørene må sørge for at de norske underleverandørene får muligheten til å delta i de internasjonale prosjektene, forteller hun.
Når det kommer til finansiering, påpeker Bakker at Eksfin har muligheter til å støtte norske underleverandører som leverer til eksportbedrifter:
– Dette har vært litt underkommunisert, og er noe vi ønsker å bli mye tydeligere på – at vi kan finansiere underleverandører som leverer til eksportselskaper, sier Lunde Bakker.
– Trenger innovasjonskraft
Den administrerende direktøren trekker også frem opplæring av potensielle, norske underleverandører gjennom kompetansedeling fra de erfarne leverandørene som en viktig faktor for å utvikle norske leverandørkjeder.
– Hva skiller å skape leverandørkjeder innenfor havvind sammenlignet med petroleumsindustrien?
– Av det som skal leveres til havvindindustrien er det mindre komplekst, og færre elementer sammenlignet med petroleumsnæringen. Men vi trenger innovasjonskraft, og er nødt til å benytte oss av den kompetansen som allerede eksisterer i olje- og gassbransjen for å få ned prisene, sier hun.
Selv om det foreløpig er mer aktivitet innen bunnfast havvind enn flytende, tror Bakker at begge segmenter vil vokse betydelig i årene som kommer. Hun påpeker forøvrig at flytende havvind utgjør en betraktelig mindre andel av finansieringen til Eksfin, og at det trolig forblir sånn i god tid fremover.
– Jeg tror det tar mange år før vi finansierer mer i flytende havvind enn i bunnfast. Men vi vil fortsette å støtte og finansiere norsk eksport innen hele havvindindustrien, inkludert flytende – når det er eksportbaserte prosjekter som er finansierbare.
Eksfin har finansiert 40 milliarder av norsk eksport som har gått inn i internasjonal havvind, og har bygget kompetanse og et stort nettverk innen havvind gjennom internasjonale prosjekter.
– Hvordan måler dere effekten av virkemidlene, er dette utfordrende jo lenger ut i leverandørkjeden man kommer?
– Det baseres på vår aktivitet eksternt, og da blir resultatet transaksjoner og volum. I 2023 utløste Eksfin garantier for 49 milliarder kroner, basert på etterspørsel fra eksportnæringen, enten via norske eksportbedrifter eller internasjonale kjøpere. I 2022 var volumet på 8 milliarder. Vi ser på effektmåling på arbeidsplasser, omsetning og skatteintekter, blant annet. Det er også mulig å beregne dette nedover i leverandørkjeden, så vi får totale tall.
Skaper nødvendige arbeidsplasser
En ny rapport fra Menon Economics anslår at havvindindustrien har potensiale til å bidra til 62.000 arbeidsplasser.
– Det er et viktig tall, ettersom vi har 250.000 arbeidsplasser i petroleumsnæringen i dag som etter hver kommer til å reduseres. Havvind blir derfor viktig, fordi vi trenger mer energi, og i tillegg har vi muligheten til å bygge en ny industri som skaper arbeidsplasser det er behov for.
Hun trekker frem at det dog kommer til å ta tid å etablere.
– Det viktigste er at vi i første omgang skaper en lønnsom industri og lønnsomme selskaper. Da skaper vi også arbeidsplasser, sier Bakker.
