En ny vulkan ble i helgen oppdaget på 400 meters dyp i Barentshavet. Vulkanen slipper ut mudder, væsker og gass fra planetens indre, og gir ny innsikt til vitenskapen om jordkloden.
Forskere fra UiT Norges arktiske universitet, i samarbeid med REV Ocean, har oppdaget den andre muddervulkanen noensinne funnet i norske farvann.
Den har de kalt Borealis Mud Volcano.
Dette uvanlige geologiske fenomenet ble oppdaget ombord på forskningsfartøyet Kronprins Haakon med hjelp av et fjernstyrt undervannsfartøy som heter ROV Aurora.
Funnet ble gjort i det sørvestlige Barentshavet i den ytre delen av Bjørnøyrenna. Vulkanen ligger omtrent 70 nautiske mil sør for Bjørnøya, på 400 meters dyp.
Klimagass
Den nyoppdagede vulkanen ligger inne i et krater som er omtrent 300 meter bredt og 25 meter dypt og er mest sannsynlig et resultat av en katastrofal, naturlig utblåsning som brått frigjorde massiv metan like etter den siste istiden for 18 000 år siden.
Vulkanen, som er ca. 7 meter i diameter og 2,5 meter høy, slipper nå kontinuerlig ut væsker rike på metan. Metan er en svært effektiv klimagass når den når atmosfæren.
Denne oppdagelsen vil hjelpe forskere til å forstå den effekten av lokaliserte, men vedvarende fenomener på det globale metanbudsjettet og dets innvirkning på økosystemene.
Professor Giuliana Panieri, ekspedisjonsleder og hovedetterforsker for AKMA-prosjektet, sier:
– Vi utelukker ikke muligheten for å oppdage andre gjørmevulkaner i Barentshavet. Det er bare takket være godt samarbeid og avansert teknologi at vi kan gjøre slike oppdagelser. Å se et undervanns-mudderutbrudd i sanntid minner meg på hvor «levende» planeten vår er.
Skjulte skatter
Den eneste kjente muddervulkan som eksisterer i norske farvann, Håkon Mosby-vulkanen ble oppdaget i 1995. Håkon Mosby-vulkanen ligger på 1250 m dyp på havbunnen sør for Svalbard ved 72°N.
Disse særegne vulkanene er direkte vinduer inn i jordens indre siden de bryter ut hovedsakelig vann og fine sedimenter fra dybder på flere hundre meter til få kilometer. De gir også en pekepinn på tidligere miljøer som har eksistert på jorda. Å forstå evolusjonen og væskenes sammensetning hjelper oss å forstå deres potensielle innvirkning på det globale metanbudsjettet og kan informere om hva som skjer på andre planeter.
Krateret i den nyoppdagede vulkanen er vert for et rikt havbunnsliv, som trives på de bratte flankene av karbonatskorpene som ble dannet for flere tusen år siden. Dette unike habitatet inkluderer sjøanemoner, svamper, kjøttetende svamper, sjøstjerner, koraller, sjøedderkopper og krepsdyr. Innenfor krateret er det også områder med omfattende bakteriematter og børstemark.
«Å utforske havbunnen og oppdage nye metan-innsig er som å finne skjulte skatter. Det er fult av overraskelser. Vi har funnet tusenvis av slike innsig. Likevel, hver gang vi går ned til havbunnen, får vi en følelse av at vi nettopp har begynt å forstå det store og utrolige mangfoldet av slike innsig-systemer.» Professor Stefan Buenz, som også bidrar som leder på ekspedisjonen.
Tilflukt fra menneskelig påvirkning
Vitenskapsdirektør for Ocean Census og REV Ocean, Alex Rogers, som deltar på ekspedisjonen, sier: «Under denne ekspedisjonen har vi oppdaget at disse utblåste kraterne er unike tilfluktssteder fra menneskelige påvirkning som tråling etter skjøre marine dyr som koraller og svamper.»
– Det har vært en ære å være en del av dette svært internasjonale teamet av studenter og forskere. Jeg ble med på ekspedisjonen for å betjene et nytt metaninstrument i sanntid, men det har vært utrolig å utforske disse vakre habitatene, sier Beckett Colson, WHOI-postdoktor.
– Som en student som bare har sett muddervulkaner på land, var det en fantastisk opplevelse å se en på havbunnen. Du kunne se overraskelsen, spenningen, gleden som spredte seg fra teamet akkurat i det øyeblikket vi så det på skjermen. Min første tanke var: «Jeg vil ned dit og stikke armen i den!», sier Irene Viola, en Erasmus-student ved UiT.
Om ekspedisjonen:
Den oseanografiske AKMA3-ekspedisjonen som står bak oppdagelsen, har et tverrfaglig team av forskere og studenter om bord, og er en del av Advancing Knowledge of Methane in the Arctic, et prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd. Følgende partnereer med i prosjektet: WHOI Woods Hole Oceanographic Institution i USA, La Rochelle Université France, Università degli Studi di Milano-Bicocca i Italia, Universidade de Aveiro og CESAM i Portugal, Senter for dyphavsforskning og Institutt for biologiske vitenskaper ved Universitetet i Bergen i Norge, Ocean Census og Oljedirektoratet.
Teamet fullfører det tredje og siste AKMA-oppdraget og returnerer til land 10. mai etter et tolv dagers tokt i Barentshavet.
