Mandag arrangerte Solenergiklyngen solenergikonferansen, og markerte eget tiårsjubileum. Administrerende direktør Trine Kopstad Berentsen deler sine tanker om solkraft-sektoren med Ocean24.
– Solenergikonferansen er en årlig samling for aktører innen soleneribransjen. I år arrangerer vi også en feiring av at vi fyller ti år. Denne konferansen handler om å samle bransjen, sette en retning og om kompetansepåfyll, forteller Berentsen.
Ser vekst i det norske solkraftmarkedet
Berentsen forteller at hun ser vekst i det norske solenergi-markedet.
– Selv om dette er en veldig global industri, og veldig mange jobber eksportrettet, ser vi nå at markedet begynner å røre på seg i Norge. Solenergi står fortsatt for en relativt liten del av kraftveksten i Norge, men denne andelen vokser.
– Nå ser vi at Energikommisjonen har satt en retning gjennom offisielle tall og føringer som vi kan jobbe etter. Dette stiller bransjen seg bak. Det har blitt satt et mål om at Norge skal produsere mellom fem og ti terrawatt-timer solkraft innen 2030. Det er vi enige i. Vi tror vi kan klare ti terrawatt-timer i 2030, gitt at rammebetingelsene er fordelaktige.
Mener dagens regelverk er utdaterte
Berentsen mener udaterte regelverk kan sette en stopper for veksten i det norske solkraftmarkedet.
– Vi trenger mer gunstige regelverk for solkraft. Det betyr ikke subsidier, for dette er en bransje som klarer seg fint uten subsidier. Enovastøtten til privatpersoner er en helt annen sak. Den er det viktig å fortsette med og bør også inkludere batterier. Det som er viktig er å rydde opp i et regelverk som er veldig utdatert, og som er bygd for en annen tid.
– Dagens regelverk er bygd for sentralisert kraftproduksjon fra vannkraft, som strekkes over lange linjer frem til der strømmen skal brukes. I dag er Norge sammen med resten av verden i en overgang til produksjon av strøm distribuert på hvert tak, i hvert park, i hver kommune og på hver låve. Derfor passer ikke det nåværende regelverket inn.
– Det er for mye plunder og heft i veldig mye av lovverket. Det viktigste er kanskje i energiloven. Man kan for eksempel ikke dele strøm på tvers av eiendomsgrenser. Dermed kan du ikke bygge ut de takene du trenger i en næringspark, for så så å dele strømmen til nabobygget. Det er også en del problematiske lovverk rundt det byggetekniske. Det er vi nødt til å rydde opp i.
Vil spre mer kunnskap om solkraft
Videre forteller Berentsen at mangel på kunnskap er den største barrieren for norsk solenergisektor.
– Det har vi sagt siden vi startet i 2013, og det sier vi fortsatt. Selv om dette har blitt bedre så finnes det mye mangel på kunnskap og innsikt. Hva er fordelene med solkraft? Når du får mer solkraft inn i nettet, så reduserer du for eksempel nettap. Det er en kjempefordel. I kombinasjon med batterier og lagring betyr det at du kan øke fleksibiliteten av strømproduksjonen.
– Vi må spille på lag med vannkraft og vindkraft. Vi må bruke solkraft i kombinasjon med andre teknologier, og produsere energi fra forskjellige kraftkilder på ulike tider på døgnet og året. Vi må spre kunnskap om hvordan solkraft kan bidra som teknologi sammen med andre teknologier som lagring- og styringssystemer. Sånn kan vi skape fleksibilitet.
– Dette er fortsatt er en utfordring, selv om jeg har sett klare forbedringer den siste tiden. Men det er særlig embetsverket som må utbedres, sier Trine Kopstad Berentsen.
