Innovasjon Norges tilbud om risikolån til innovative prosjekter er blitt langt mer attraktivt blant bedriftene. Etterspørselen etter slike vekstlån økte kraftig utover i 2022, viser årsrapporten.
Usikkerhet og endringer i kapitalmarkedene gjør at investorer velger andre og opplevd tryggere investeringer. Mange bedrifter har utviklingsprosjekter som er avgjørende for det grønne skiftet, næringsutvikling og fremtidig eksport. Bedriftene som har god evne til å betjene lån, kan imidlertid mangle gode nok sikkerheter.
–Vi ser en tendens til at de som vanligvis investerer i innovative prosjekter er mindre villige til å ta risiko. Innovasjon Norges rolle som «grønn industribank» er derfor viktigere enn på lenge, sier Håkon Haugli, administrerende direktør i Innovasjon Norge.
Krevende med «ny unormal»
En sentral rolle for Innovasjon Norge er å utløse privat kapital til bedriftene. Private aktører er mer villige til å ta risiko når en bedrift allerede har fått tilbud om lån og garantier fra Innovasjon Norge.
–Mange sier at vi er tilbake til «den nye normalen» etter pandemien, men vi er i en «ny unormal». Vi ser at det er et udekket kapitalbehov i markedet, noe som kan bli en utfordring for ønsket industriutvikling, verdiskaping og eksport fremover. VÃ¥r rolle er Ã¥ korrigere for denne markedssvikten, slik at norske bedrifter kan utnytte de store markedsmulighetene, sier Haugli.
20 norske bedrifter fikk 591 millioner kroner i vekstlån og grønne vekstlån i 2022, blant annet Sayfr. De tilbyr digitale verktøy for å endre sikkerhetskultur, blant annet i store rederier. Sayfr fikk vekstlån for internasjonalisering og eksport i oktober i fjor.
–Vekstlånet fra Innovasjon Norge satte fart på produktutviklingen vår, og vi kunne ta et nytt produkt for måling av sikkerhetskultur til markedet ved starten av året. Det nye produktet skal forhindre ulykker, sier Johan Rostoft, administrerende direktør i Sayfr.
