Regjeringen foreslår å øke den effektive grunnrenteskattesatsen på vannkraft og innføre grunnrenteskatt for landbaserte vindkraftverk fra 2023.
Tiltakene inkluderer en ny 40 % grunnrenteskatt på landbaserte vindparker, samt 23 % skatt for vind- og vannkraft på inntekter over estimert €70/MWh. For å forsvare husleieavgiften for landvind, sa regjeringen at estimater fra vassdrags- og energi direktorat viser at det er blitt den mest kostnadseffektive teknologien. Avgiften er passende gitt dets stadig fallende kostnadsnivå og vedvarende høye energipriser, la regningen til.
Grunnrenteskatten er utformet som en kontantstrømskatt, det vil si at inntekter og investeringer beskattes løpende i det året de er opptjent eller oppstår. Inntekter fra energiproduksjon fastsettes vanligvis på spotmarkedspriser, bemerker regjeringen. Imidlertid vil energiproduksjon solgt gjennom eksisterende fastprisavtaler inngått før 28. september være unntatt.
Ressursskatten forventes å generere 2,5 milliarder kroner i inntekter i 2023, hvorav halvparten går til kommunesektoren. Skatten på 23 %, som regjeringen kaller et høyt prisbidrag, er utformet som en særavgift til statskassen og beregnes time for hvert prisområde.
Overraskende
Avgiften gjelder fra i dag for vannkraftverk med en samlet merkeeffekt på 10 000 kVA eller mer, og fra 1. januar 2023 for vindparker som krever konsesjon etter energiloven og vannkraftverk på minst 1MW.
Norge forventer inntekter på 16 milliarder kroner årlig fra skatten. Den norske vind- og vanninvestoren Cloudberry Clean Energy har kalt endringene «betydelige og overraskende» og advarer om at de vil utgjøre en «reell utfordring» for industrien.
–Det er viktig at regjeringen ikke legger på skatter som vil sette overgangen til mer fornybar energi i Norge i fare, sier Anders Lenborg, administrerende direktør i Cloudberry Clean Energy,
Selskapet, som har kalt det høye prisbidraget som en «medvindskatt», sa at det vil trenge tid til å vurdere konsekvensene og den fulle virkningen av de foreslåtte endringene i porteføljen i Norge, og legger til at de først og fremst ser konsekvenser for Odal-vindprosjektet.
