Flere kraft fra land-prosjekter er stanset fordi de er mindre lønnsomme og mer krevende å gjennomføre enn de som allerede er besluttet. Sokkeldirektoratet advarer om at høye CO2-kostnader kan få ressursmessige konsekvenser for felt uten kraft fra land.
Sokkeldirektoratet har lagt fram en ny rapport om kraft fra land som viser at de mest lønnsomme prosjektene er tatt først. Det betyr at kraft fra land til øvrige felt er mer krevende å få lønnsomt.
Flere prosjekter som de siste årene har vært i planleggingsfasen for omlegging til drift med kraft fra land er lagt bort. Equinor stanset i oktober elektrifiseringsplanene for Halten og Snorre på grunn av høye tiltakskostnader.
Balder og Grane vurderes fortsatt
På feltene Balder og Grane i Nordsjøen pågår det fortsatt studier. Tidspunkt for eventuell investeringsbeslutning er planlagt i løpet av 2026. Sokkeldirektoratet kjenner ikke til at det kommer nye kraft fra land-prosjekter på felt i drift etter det.
Selskapene har også vurdert alternative løsninger for å redusere utslipp fra gassturbiner offshore. Disse alternativene er vurdert til å ha høyere kostnader, lavere utslippsreduksjoner og er mer teknisk krevende å få gjennomført.
39 felt drives med kraft fra land
Antall felt som drives helt eller delvis med kraft fra land var 16 i 2020. Når prosjektene som er under utbygging kommer i drift, vil antallet øke til 39. Dette inkluderer også mindre felt tilknyttet vertsinnretninger som drives med kraft fra land.
I perioden 2020-2025 har omlegging til kraft fra land blitt godkjent på Sleipner, Njord, Draugen, Oseberg feltsenter, Oseberg Sør, Troll B og C samt landanlegget Hammerfest LNG. I tillegg er det besluttet å bygge ut feltene i Yggdrasil-området med kraft fra land.
4,1 millioner tonn CO2-reduksjon
Omlegging til kraft fra land har bidratt til en betydelig reduksjon i utslippene av klimagasser. Fra 2019 til 2024 er utslippene fra norsk sokkel redusert med 2,9 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Siden 2015 er reduksjonen på 4,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter eller 27 prosent.
Kraft fra land som erstatning for gassturbiner har vært det viktigste tiltaket for å redusere utslippene av klimagasser offshore. Når alle prosjektene som er under utbygging blir satt i drift, forventes ytterligere utslippsreduksjoner.
CO2-kostnader doblet
Økningen i antall kraft fra land-prosjekter skyldes blant annet at økte CO2-kostnader har ført til at flere prosjekter blir lønnsomme.
Siden 2020 har CO2-kostnaden økt fra om lag 860 til 1860 kroner per tonn i 2025. Dette innebærer at miljøkostnaden nå er en betydelig andel av driftskostnadene for felt som drives med gassturbiner. I årene framover er det forventet at CO2-kostnaden stiger ytterligere.
Kan påvirke nedstenging og leting
Det er forventet at flere plattformer skal fortsette driften med gassturbiner. Disse plattformene vil derfor ha store utslipp og tilhørende kostnad for utslipp av klimagasser.
Høye CO2-kostnader kan få ressursmessige konsekvenser fordi det kan påvirke framtidig bruk av felt som vertsinnretning, framskynde tidspunktet for nedstenging, påvirke leting og redusere lønnsomheten av utvinningstiltak som innebærer økt eller opprettholdt bruk av energi.
Rapporten bygger videre på Sokkeldirektoratets rapport «Kraft fra land til norsk sokkel» fra 2020 og er skrevet på oppdrag fra Energidepartementet.
