– Manglende forpliktelse for fase to og tre av Utsira Nord kan skape usikkerhet for internasjonale aktører, mener Innovasjon Norge Japan. Derfor løfter de frem hvordan norske enkeltbedrifter kan spille en nøkkelrolle i Japans satsing på flytende havvind innen 2029.
I en tid med politisk usikkerhet rundt norsk havvind ønsker Innovasjon Norge Japan å fremheve styrken til norske enkeltbedrifter internasjonalt. Til Ocean24 peker Per Christer Lund, spesialrådgiver for energi og teknologi i Innovasjon Norge Japan, på hvordan norske aktører kan få en nøkkelrolle i utviklingen av flytende havvind i Japan.
– Japanske aktører er opptatt av pilotering og testing. De ønsker derfor å samarbeide med Norwegian Offshore Wind og METCentre i Haugesund for å tilegne seg kunnskap før de bygger tilsvarende anlegg i Japan. De vil også lære av beste praksis-standarder, der DNV spiller en sentral rolle. Norske universiteter og Kongsbergs simulatorer vurderes for utdanning og kompetanseheving, sier Lund.
Politisk usikkerhet kan svekke bildet
Samtidig påpeker han at politisk uenighet i Norge kan skape utfordringer for internasjonale samarbeid.
– Bildet vi presenterer i Japan bygger på Norge som et velfungerende partnerskap mellom næringsliv og myndigheter. Men hjemme er ikke alle prosjekter like politisk forankret. Usikkerhet rundt Utsira Nord og finansieringen av fase to og tre kan skape tvil hos internasjonale partnere, sier Lund.
Endringene i konkurransereglene for Utsira Nord-auksjonen gjør at enkelte konsortium ikke kvalifiserer, blant annet UtsiraVind – et samarbeid mellom Source Galileo, Odfjell Oceanwind, Ingka Group og japanske Kansai Electric Power Company (KEPCO).
– Kravet om erfaring fra prosjekter på 200 MW gjør at UtsiraVind konsortiet er forberedt på å søke om konsesjon, men sannsynligvis ikke kvalifiserer. Slike endringer skaper usikkerhet og gjør at bildet av norsk næringsliv ikke alltid fremstår like ryddig som vi skulle ønske, sier Lund.
Lund understreker at selv om japanske aktører sannsynligvis er ute av Utsira Nord, så er det likevel betydelig japansk engasjement i norske havvindprosjekter som GoliatVind, og Sørlige Norsjø II.
Enkeltbedrifter i front
Lund mener derfor at norske enkeltbedrifter bør løftes frem som solide og troverdige partnere, uavhengig av politiske prosesser.
– Vi ønsker å bygge et tydelig bilde av Norge som foretrukket partner. Til syvende og sist er det enkeltbedriftene som gjør business i Japan, sier han.
Japanske myndigheter har ambisjon om å realisere flytende havvind innen 2029, blant annet gjennom det internasjonale samarbeidet FLOWRA (Floating Offshore Wind Technology Research Association), som skal styrke forsyningskjeden og standardisere løsninger.
– Japan er svært åpne for utenlandsk kompetanse, og med konkret erfaring med å installere svære flytende konstruksjoner i et av de tøffeste havområdene i verden er Norge derfor invitert til å sette sammen et landslag med norske bedrifter som kan bidra i FLOWRA, sier Lund.
