Etter flere år med rask vekst og lett tilgang på kapital møter havvindindustrien nå en realitetsorientering. Ifølge Pareto-analytiker gir korreksjonen rom for mer lønnsomme prosjekter – og en leverandørindustri som nå står bedre rustet enn tidligere.
Med bare to søkere til Utsira Nord og en rekke skrinlagte havvindprosjekter internasjonalt, har stemningen i havvindmarkedet kjølnet betydelig det siste året. Ifølge Bård Rosef, finansanalytiker i Pareto Securities, står industrien nå midt i sin første virkelige krise.
– Optimismen var veldig høy, og bakrusen, som vi ser nå, er veldig signifikant, sier Rosef til Ocean24.
Et marked i realitetsorientering
Etter flere år med euforisk vekst og rikelig kapitaltilgang, har realitetene nå innhentet industrien.
– Da de store oljeselskapene, som Equinor og Shell, skulle tilpasse seg en grønnere fremtid, ble havvind et naturlig satsingsområde. De hadde allerede offshore-kompetanse, enorme budsjetter og et strategisk behov for å vise grønn omstilling. Det skapte et voldsomt press for å få fart på store prosjekter, sier Rosef.
Han forklarer at denne kapitalflommen bidro til å presse avkastningskravene unaturlig lavt, og at mange aktører tok høy risiko for å være med på veksten.
– Et marked som vokser kraftig er i utgangspunktet bra. Men når kapitaltilgangen vokser enda raskere enn selve markedet, oppstår ubalanser som gjør økonomien svakere, sier han.
– Flytende havvind handler om kompetanse, ikke billig kraft
Rosef mener markedet nå er inne i en tydelig korreksjon. Vekstanslagene er justert ned, mens investorene stiller langt høyere krav til lønnsomhet.
– Nå kan utviklerne være mer selektive og satse på de beste prosjektene. Før måtte man nærmest kaste seg på alt som rørte seg. Nå er konkurransen om tenderne lavere, og de som blir igjen, får bedre vilkår, sier han.
Han understreker at dette særlig gjelder flytende havvind, som har fått lavere strategisk verdi enn tidligere.
– I dag krever uprøvde prosjekter høyere avkastning enn før. Det har gjort at den strategiske verdien av å være tidlig inne anses som mindre. Investorene i utviklerselskapene trenger å se at dagens prosjekter faktisk er lønnsomme. Havvind har alltid handlet om kompetanseutvikling – og spørsmålet er om det langsiktige markedet blir så stort som mange tidligere trodde, sier Rosef.
Han mener også at markedet undervurderer hvor følsom havvindøkonomien er for rente- og kapitalkostnader.
– En undervurdert faktor i havvind er hvor sensitiv prosjektøkonomien er for kapitalkostnaden. Vinden er gratis, men kostnaden ligger nesten utelukkende i investeringen. Selv små endringer i renten kan vippe prosjekter fra lønnsomt til ulønnsomt, sier han.
– Leverandørindustrien ser lysere tider
Ifølge Rosef var den norske verdikjeden aldri fullt skalert for de store havvindambisjonene som ble lagt frem for noen år siden. Likevel mener han at leverandørindustrien står bedre rustet nå.
– Leverandørindustrien har hatt sine utfordringer, men leverer nå bedre fordi tjenestene prises mer realistisk. De har allerede vært gjennom en krise, og vil oppleve bedre tider fremover, sier han.
Rosef peker på at det kan oppstå et lite volumvakuum i 2028 og 2029, der prisene trolig vil falle noe igjen.
– Dette er et marked der alt fra fartøyer til installasjonskapasitet er svært følsomt for tilbud og etterspørsel. Vi forventer at prisene skal litt ned i den perioden, men at situasjonen generelt er langt bedre enn for noen år siden, sier han.
Flere aktører som tidligere slet med ulønnsomme prosjekter, mener han nå begynner å se lysere tider.
– Subsea7, for eksempel, slet tungt for noen år siden fordi de tok for høy prosjektrisiko. Nå har de gode marginer og en årlig omsetning på rundt 12 milliarder kroner innen havvind. Aker Solutions, som har hatt utfordringer med prosjektene de ferdigstiller nå, skal i gang med nye kontrakter med bedre marginer og mer bærekraftig økonomi, sier Rosef.
En nødvendig korreksjon – ikke slutten
Rosef understreker at dette ikke er slutten for havvind, men snarere en nødvendig realitetsorientering.
– Det er fortsatt en ung bransje. Selv om den nå møter sin første store «bump in the road», tror jeg den vil komme styrket tilbake. Mange av prosjektene som realiseres nå, vil få god økonomi, sier han.
Samtidig mener han det fortsatt finnes utfordringer knyttet til tidligere beslutninger.
– Det ligger nok fortsatt noen prosjekter i backloggen til de store selskapene der det er urealiserte tap. Man har forpliktet seg til ting man neppe ville gjort i dag, sier Rosef.
Men han tror korreksjonen vil være sunt for bransjen på sikt.
– Selv om nyhetsbildet nå er overveiende negativt, gir en slik korreksjon rom for bedre beslutninger og mer bærekraftige investeringer fremover, sier Rosef.
