Fornybar Norge mener energimyndighetene nå har et godt grunnlag for å vurdere hvilke områder som er best egnet for havvindproduksjon på norsk sokkel.
Fornybar Norges høringssvar til den strategiske konsekvensutredningen for havvindområder er nå levert, og totalt 20 utpekte områder har nå blitt utredet i løpet av del 1 og del 2 av Norges vassdrags- og energidirektorats (NVE) oppdrag.
– Vi mener NVE har gjort en god og grundig jobb i arbeidet med den strategiske konsekvensutredningen, og det er nyttig for fremtidige avveininger at det er gjort tydelige vurderinger av både teknisk-økonomisk egnethet og samlet konsekvensgrad for de ulike områdene. Dette er viktig fordi det er avgjørende å utvikle prosjekter som kan få kostnadene ned. Det sier Øistein Schmidt Galaaen, direktør for produksjon og bærekraft i Fornybar Norge.
– Flere områder bør åpnes
Fornybar Norge mener at Vestavind C, Vestavind D, Sørvest B, Sørvest C og Sørvest D bør åpnes, sammen med tidligere utredede områder i Sørvest F og Vestavind F.
NVEs teknisk-økonomiske vurderinger skiller i seg selv ikke mellom områder som er egnet for bunnfast teknologi og områder som er egnet for flytende teknologi. Flytende havvind er en mindre moden teknologi og har et høyere kostnadsbilde enn bunnfast.
– Dersom regjeringens ambisjoner for flytende havvind skal realiseres i store volumer vil flere områder måtte utlyses. Vi mener derfor at i tillegg bør det utforskes om delområder innenfor Vestavind A, Vestavind B, Vestavind E, Nordvest A og Nordvest C som alle kan være egnet for havvind, sier Galaaen.
Fornybar Norge mener at områder som vurderes åpnet i den sørvestlige delen av Nordsjøen bør forbeholdes samarbeids- eller hybridprosjekter grunnet nærhet til andre europeiske land og betydelig avstand til norsk fastland. Myndighetene må delta aktivt i Nordsjøsamarbeidet med å utvikle rammene for hybrid- og samarbeidsprosjekter og utvikle opsjoner i samarbeid med andre land.
Må sikre gode løsninger for sameksistens
– Vi må søke avbøtende tiltak og gode sameksistensløsninger for å bygge gode havvindprosjekter med lavest mulig konflikt med andre næringer og som er mest mulig skånsom for naturen, sier Galaaen.
Han mener at så lenge funn om kunnskapsmangler om naturmangfold ikke indikerer alvorlig risiko, bør det være forsvarlig å åpne områder og at kunnskapshull bør tettes i perioden før en eventuell utlysning. Videreføring av eksisterende kartleggings- og overvåkingsprogrammer som Mareano (naturtyper og bunnsamfunn), SEAPOP/SEATRACK (sjøfugl) og pelagisk kartlegging og overvåking i regi av Havforskningsinstituttet bør sikres av myndighetene. Nye programmer særlig for trekkfugl og flaggermus bør etableres, i tillegg til for- og etterundersøkelser i tiltakshavers regi, nettopp for å skaffe oss kunnskap der den strategiske konsekvensutredningen har pekt på mangler.
