Forutsigbare rammevilkår har vært viktig, ikke minst for å tiltrekke kapital og teknologi til nye næringer. Nå ser vi imidlertid økende uforutsigbarhet som i praksis kan sette bremsene på, skriver Ocean24s faste spaltister Linda Rudolfsen Myklebust og Cecilie Koch Hatlebrekke.
Ocean24s faste kommentatorer deler regelmessig sine perspektiver. MH Partners består av advokatene Cecilie Koch Hatlebrekke og Linda Rudolfsen Myklebust. To forretningsadvokater som etter mange år i industrier som shipping, offshore, olje og gass startet et verdibasert advokatfirma med formål om å bidra til bærekraftige løsninger ved å implementere, forenkle og operasjonalisere bærekraft for næringslivet gjennom fokus på samarbeid og informasjonsdeling.
Norge har lenge vært kjent som et trygt og stabilt land å drive næringsvirksomhet i. Forutsigbare rammevilkår har vært viktig, ikke minst for å tiltrekke kapital og teknologi til nye næringer. Nå ser vi imidlertid økende uforutsigbarhet som i praksis kan sette bremsene på.
Når rammevilkår blir uforutsigbare
Regulatorisk risiko oppstår når lover, forskrifter og myndighetskrav endres eller tolkes på en måte som skaper usikkerhet for virksomhetens investeringer, drift eller lønnsomhet. For næringslivet kan dette være like krevende som geopolitisk uro eller råvareprissvingninger. Når spillereglene endres underveis, eller politiske målsetninger svekkes ved gjentatte utsettelser, undergraves tilliten til Norge som investeringsland.
Eksemplene står i kø.
Det finnes flere aktuelle eksempler:
- Utslippsfrie fjorder: I 2018 vedtok Stortinget at verdensarvfjordene skulle være utslippsfrie innen 2026. Basert på dette vedtaket ble det investert i grønne løsninger for skip med mulighet for å seile utslippsfritt. Så ble kravet utsatt til 2032 for skip over 10.000 tonn hvilket i praksis vil si all cruisetrafikk. Resultatet er kapital bundet opp i løsninger som risikerer å miste verdi.
- Havvind: Da utlysning for flytende havvind på Utsira Nord ble lansert i 2023 var optimismen stor, og norske så vel som utenlandske aktører brukte hundrevis av millioner av kroner på å forberede søknad. Først ble prosessen utsatt. Deretter ble rammevilkårene endret slik at flere mulige søkere ikke lenger kvalifiserte. Source Galileo er blant dem som har stilt seg svært kritisk til prosessen og som etter å ha investert 75 millioner i god tro har uttalt at de ikke lenger kvalifiserer til å søke.
Fellesnevneren er tydelig: uforutsigbarhet og vingling gjør det vanskelig å satse langsiktig.
Konsekvensene for Norge
Dette har tre alvorlige konsekvenser:
- Kapitalen flytter seg. Investorer velger markeder med lavere regulatorisk risiko.
- Bedriftene mister konkurransekraft. De som satser tungt for å forberede seg til nytt regelverk kan ende med å stå igjen uten marked.
- Den grønne omstillingen bremses. Ambisiøse politiske mål mister sin kraft når usikkerheten blir for stor.
Regulatorisk risiko rammer dermed både næringslivets lønnsomhet og statens klima- og energipolitikk.
Hva bedriftene selv kan gjøre
Regulatorisk risiko kan ikke elimineres, men den kan håndteres. Det krever at den løftes inn som en sentral del av strategiarbeidet – ikke bare en fotnote i risikostyringen.
Selskaper kan bygge robusthet ved å:
- Ha oversikt over forslag og vedtak i både Norge og EU.
- Vurdere scenarioer med ulike regulatoriske utfall før man beslutter store investeringer.
- Bygge fleksibilitet inn i kontrakter og investeringer for å begrense tap ved endringer eller utsettelser.
- Delta aktivt i høringer og bransjefora for å påvirke rammevilkår.
- Spre risiko på tvers av markeder.
Kort sagt: regulatorisk risiko må behandles som en styringssak på linje med finansiell risiko.
Et varsko til politikere
Det er ikke bare bedriftene som må ta ansvar. For å lykkes i en global konkurranse om kapital, teknologi og kompetanse, må Norge levere stabilitet og forutsigbarhet. Ambisiøse mål mister troverdighet hvis de ikke følges opp av tydelig og langsiktig regulering.
Politikere bør være varsomme med å utsette eller omgjøre vedtak. Uten dette taper Norge både investeringer og fart i den grønne omstillingen.
– Norge må velge
For styrene i norske selskaper er dette også et lederansvar. Den som ikke har oversikt over regulatoriske endringer og forslag – nasjonalt og i EU – risikerer å ta strategiske beslutninger på feil premisser. Å undervurdere regulatorisk risiko kan vise seg like kostbart som å overse teknologiske skift eller markedsendringer.
Vi står ved et veiskille: Skal Norge være et lavrisikoland for investeringer i grønn teknologi og ny industri, eller skal vi gjøre oss selv mindre attraktive ved å skape uforutsigbarhet?
Svaret burde være opplagt. Men da må regulatorisk risiko tas på alvor – både i styrerommet og i regjeringskontorene.
