Spekulasjoner om hvordan de nye kvalifikasjonskravene for Utsira Nord påvirker konkurransen, kommer i kjølvannet av at flere konsortier ikke lenger kvalifiserer. Birkeland mener endringene kan sende dårlige signaler til internasjonale investorer og skape usikkerhet rundt Norges havvindstrategi.
I mai kom det endringer i kvalifikasjonskravene for Utsira Nord som gjør at flere konsortier ikke lenger kvalifiserer, selv om de har bred erfaring fra hele verdikjeden. Endringene innebærer at aktører må ha hatt minst 20 prosent eierskap i alle faser av et tidligere havvindprosjekt, fra utvikling til idriftsettelse.
Dette kan skremme bort utenlandske investorer, advarer Gunnar Birkeland, CEO i Source Galileo.
– Norge har en nasjonal avtale med Japan, Støre har selv invitert dem til å investere her. Når vi så snur og sier «takk for pengene, men dere får ikke være med», sender det dårlige signaler til investorene, sier han til Ocean24.
Birkeland frykter at en plutselig endring av spillereglene gir Norge et dårlig rykte hos internasjonale investorer.
– Jeg har snakket med 20 av 28 selskaper i verden som ville kvalifisert på de nye kriteriene, ingen vil være med. Vi fremstår som upålitelige og uforutsigbare, sier han.
Energidepartementet forsvarer endringene
– Kvalifikasjonskravet om minimum 20 prosent eierskap i alle faser av tidligere havvindprosjekter er innført for at aktørene som deltar i konkurransen har reell og dokumentert erfaring med å utvikle, bygge og drifte komplekse prosjekter. Formålet er å redusere risiko og sikre at prosjektene som tildeles faktisk blir realisert, skriver departementet til Ocean24.
Departementet påpeker at kravet om tilstrekkelig eierskap i tidligere prosjekter er en konkret indikator på at aktøren har hatt ansvar og risiko gjennom hele prosjektets livsløp.
– Det gir trygghet for at aktøren har den nødvendige kompetansen og forpliktelsen som kreves for å lykkes med flytende havvind i Norge. Departementet anerkjenner at det finnes ulike former for erfaring, men i denne sammenhengen har vi valgt å vektlegge eierskap.
Samtidig er departementet klar over at kravet kan begrense antallet kvalifiserte aktører.
– Vi registrerer at noen aktører har valgt å trekke seg, men mener likevel det er viktig å sikre at de som deltar har nødvendig gjennomføringsevne, skriver departementet.
Spekulasjoner i bransjen
Ifølge Birkeland kom endringen uten høring, noe som har satt i gang spekulasjoner både nasjonalt og internasjonalt.
– Når reglene endres i tolvte time skaper det spekulasjoner. Det gir indikasjoner på at noen utvalgte er sikret å vinne. Utenfra kan det se ut som om staten ønsker at én bestemt aktør skal vinne, og da blir det meningsløst for andre å søke, sier han.
Han frykter at konkurransen svekkes så mye at hele prosessen settes i fare.
– Når konkurrentene raderes vekk, blir 3 gjenværende søkere sikret hvert sitt område. Men da risikerer en av dem å stå igjen alene i en auksjon uten reelle konkurrenter og auksjonen vil bli avlyst. Det vil være en katastrofe, sier Birkeland.
Rammer både konsortier og Norge
Han stiller også spørsmål ved selve utformingen av kriteriet.
– En passiv investor kan ha 20 prosent i et 200 MW-prosjekt uten å ha tilegnet seg noe som helst læring i organisasjonen. Samtidig kan en annen aktør ha 17 prosent i et 800 MW-prosjekt og være aktivt involvert, men ikke kvalifisere. Det gir ingen mening, sier Birkeland.
Source Galileo ønsket å delta i samarbeid med Odfjell Oceanwind, Ingka Investments og japanske Kansai Electric. Etter de nye kravene kvalifiserer de ikke lenger.
– Vi har i god tro investert titalls millioner i denne søknaden. Når en endring kommer ut av det blå, midt mellom mai og september, er det lite et eksisterende konsortium kan gjøre. Det rammer oss veldig hardt, selv om vi har masse erfaring. Men det rammer også Norge som en attraktiv plass å investere, sier Birkeland.
RES: – Kravet favoriserer finansielle aktører
Siravind, et samarbeid mellom det internasjonale fornybar-selskapet RES og det norske, kommunalt eide Zephyr, har også uttalt at de ikke lenger kvalifiserer.
– Vi ønsket ikke å trekke oss, men vi er utelukket fordi vi ikke oppfyller kravet om erfaring slik det nå er definert, sier Eli Wærum Rognerud, administrerende direktør i RES, til Ocean24.
Rognerud påpeker at kravet om minst 20 prosent eierskap i alle faser av et havvindprosjekt i praksis favoriserer finansielle aktører og noen få, store utviklere fremfor industrielle utviklere med operativ erfaring.
– Et investeringsfond kan oppfylle kriteriet uten å ha én eneste ingeniør i organisasjonen. Samtidig faller selskaper som har utviklet, bygget og driftet havvindprosjekter i flere tiår utenfor. Det gir ingen mening og skiller seg fra praksis i andre markeder, sier Rognerud.
RES har selv lang erfaring fra havvind, de vant og utviklet flere av de første prosjektene i Storbritannia tidlig på 2000-tallet. I dag har selskapet prosjekter i Nord-Irland, Frankrike, USA og Australia.
Rognerud deler Birkelands bekymring for at endringen svekker Norges attraktivitet som investeringsland for havvind.
– Det sender et svært uheldig signal til internasjonale aktører som ønsker å satse i Norge – både fordi betingelsene endres i siste liten, og fordi kravene er særnorske, sier hun.
– Må starte i mindre skala
Birkeland advarer mot å legge hele Norges havvindsatsing på Utsira Nord.
– Plutselig kan vi stå uten ett eneste prosjekt i Norge, mens Storbritannia og Frankrike bygger industri og drar fra oss. Det er en enorm risiko, sier han.
Han mener løsningen er å starte i mindre skala, med flere før-kommersielle prosjekter som kan teste ut ny teknologi.
– Japan har skjønt dette. De tester ut teknologien i mindre parker først. Jeg skjønner ikke hvordan vi kan bygge Utsira med 20 MW-turbiner uten å ha demonstrert dem i mindre anlegg slik vi har søkt om med GoliatVIND. Vi må ta ned usikkerheten samtidig som vi satser på gigawatt-prosjekter, sier Birkeland.
Han understreker at det tar lang tid å drive frem store prosjekter og at vi ikke må stoppe med det.
– Snarere tvert imot, dette må også akselereres, sier Birkeland.
