Thomas Rosenberg sa opp kontorjobben etter pandemien. Nå velger han sine egne oppdrag på strategisk vis som frilans offshorearbeider. Et par ting har vært helt essensielle for den tidligere sjømannen når det kommer til å lykkes som frilanser.
Han var 17 år da han mønstret på som matros for første gang. I år 2000, etter ti år som sjømann både innen- og utenriks, gikk han i land, hvor han planla å kun bli i ett år. Det ble til tyve.
Nå er Thomas Rosenberg en mange kjenner fra Linkedin, der han fra sin profil hyppig oppdaterer sine drøyt 23.700 følgere om livet som riggarbeider.
På land var han innom rederier og tekniske stillinger – og ved en tilfeldighet havnet han i HR. Der jobbet han mye med rekruttering, spesielt inn mot oljebransjen. Så endret noe seg i 2021.
Etter så mange år bak et skrivebord – og spesielt etter pandemien, mistet han mange illusjoner rundt det å jobbe på kontor.
– Når var du sist lykkelig på jobb?
Spørsmålet kom fra kona etter at han hadde luftet tankene han hadde om hvordan han hadde det i arbeidslivet. Etter ti år som sjømann og tjue år bak en kontorpult, visste han svaret med én gang.
– Det var da jeg seilte, svarte Rosenberg.
Oppfordringen fra kona var tydelig: Ta kursene du trenger, og se om du kan dra ut igjen.
Forvirret HR-sjef
Lønningene til sjøs var ikke tilstrekkelig for Rosenberg og hans livssituasjon, og han peilet seg heller inn på offshorearbeid.
– Det at sjømenn har et lønnsnivå som ligger så langt under offshorelønningene, er en skandale. Der har ikke fagforeningene fulgt med i timen, kritiserer Rosenberg.
Da seiling var uaktuelt, var det dermed bare å slenge seg rundt for å få riktige autorisasjoner for å komme seg offshore.
– Jeg gjennomførte kursingen, og så begynte jeg å mase på folk, ler han.
Han søkte “overalt”, og endte opp med å bli oppringt av en noe forvirret HR-sjef. Hvorfor i alle dager søkte Rosenberg offshorearbeid når han ikke hadde noe erfaring?
– Jeg svarte at ett sted må jeg jo begynne.
Sendte bilder av pakket bag hver fredag
HR-sjefen ringte Rosenberg med sitt private nummer – noe Rosenberg kapitaliserte på. Hver fredag sendte han et bilde av en ferdigpakket bag, med en påfølgende melding om at han stod klar om de trengte han.
Og plutselig en dag kom telefonen:
“Kan du være på en rigg på Hanøytangen om 4 timer?”
Det var startskuddet. Februar 2022.
– Jeg var 48 år, en voksen mann – og nettopp fått mitt første oppdrag offshore, smiler han.
Satset på frilans – og LinkedIn
I april 2023, etter ett år som fast frilanser for Island Drilling, tok det ordentlig av som uavhengig arbeider.
– Hvordan opplevde du det?
– Det var skummelt, fordi det er jo uforutsigbart. Jeg visste ikke når neste oppdrag kom. Jeg merket at jeg var rastløs bare noen dager etter at jeg hadde kommet hjem fra oppdrag, og jeg tenkte en del på “hva om det ikke kommer flere tilbud?”
Tankegangen i den perioden var dermed å si ja til mye, og gå inn i neste oppdrag med innstillingen om å tilegne seg mest mulig ny kompetanse han kunne ta med seg videre ut.
– Det var for å stille enda sterkere til neste oppdrag, forklarer Rosenberg.
LinkedIn, som han har brukt ekstensivt siden 2008, ble en viktig kanal.
– Det er et fantastisk verktøy for å danne og opprettholde nettverk. Du kan nå så mange gjennom LinkedIn – som tross alt var intensjonen min.
For hver tur han dro på, la han ut et innlegg om hvor han skulle og hvem han jobbet for.
– Jeg fulgte også opp med et innlegg i etterkant av oppdraget, hvor jeg gjerne fremsnakket stedet og selskapet jeg hadde jobbet for, og om hvor fint jeg hadde hatt det.
Rosenberg har nemlig funnet en delingsmetode: Han er ekstrovert på jobb, men introvert når han har fri. LinkedIn er også en måte å holde kontakten med folk i bransjen, selv når han ikke er på oppdrag.
– Synlighet er alt. Rekruttererne har kanskje 1500 mekanikere på lista. Jeg må være blant de første de tenker på.
Arbeidsmiljøet og trivsel er på topplisten over det som er viktigst på riggen for Rosenberg. Han er avhengig av å ha det morsomt på jobb, og er opptatt av relasjonene han har til sine kolleger.
– Jeg klarer meg ikke uten å le og ha det gøy. Vi støtter hverandre, og er med på å bistå hverandre på tvers av kompetanseområder.
Rosenberg sammenligner tiden sin på kontor med de siste årene han har vært offshore.
– Det er en helt annen verden. Når jeg jobbet på land, var jeg konstant «på». Jeg svarte på mail og telefon i tide og utide, og klarte aldri helt å koble av. Man skulle trodd at det var slik man får en takk for, men slik var det altså ikke. Du gir av fritiden din – selv på ferie er du tilgjengelig på e-post og telefon, men det er aldri noen som takker deg.
Offshore er det andre boller, forteller han. Går du over arbeidstiden din, får du kompensert for det. Og folk sier faktisk takk.
– Det kameratskapet jeg opplever offshore er uvurderlig. Jeg er opptatt av å komme godt overens med de jeg jobber med. Både for min egen trivsel, og fordi det også igjen handler om synlighet. Om folk husker meg som en grei kar å jobbe med, så håper jeg også det bidrar til at jeg får tilbud om flere oppdrag, forklarer han.
Kompetansejeger med strategisk blikk
Synlighet og kompetansejag – det er Rosenbergs innstilling. Han ringer jevnlig til kontaktene sine, følger med på rykter og bransjesnakk – og bruker tidligere HR-erfaring til å snakke språket deres når han tar kontakt med dem som rekrutterer.
Forøvrig takker Thomas tidvis nei til godt betalte oppdrag – hvis han heller kan lære noe nytt på et annet oppdrag. Eksempelvis har han bevisst jobbet med både NOV og MHWirth for å få bredere erfaring med riggutstyr. Om et selskap kan tilby ny kompetanse for en litt lavere lønn, er det å foretrekke over et bedre betalt oppdrag som ikke gir kompetanseheving for Rosenberg.
– Det gjør meg mer attraktiv. Målet er å bli så uunnværlig at ingen bryr seg om alderen min, sier han lurt.
For han har merket det: At fast jobb ikke lenger er like tilgjengelig.
– Jeg har fått høre det: Jeg er for gammel til å få fast jobb.
Han har selv sittet i rollen som rekrutterer. Rosenberg forteller at han personlig foretrakk å ansette de eldre søkerne fremfor de yngre.
– Den eldre generasjonen har ikke barn på vei, det er ingen av dem som ber om den nyeste iPhonen eller fri for å ta en «oval weekend» i Berlin med fruen. De er mer low maintenance, mer selvgående.
Han trekker frem at den yngre generasjonen også har sine styrker.
– De har mye høyere IT-kompetanse.
– Det har jo vært en del debatt de siste årene om Gen Z som arbeidstakere. De stiller gjerne høyere krav til arbeidsgiveren, noen vil mene de har en annen kravmentalitet. Tror du det har noe for seg med yngre mennesker som stiller krav på arbeidsplassen?
– Absolutt, det er essensielt å få inn en ny generasjon som pusher ting fremover – hvis ikke blir ikke konkurransepunktet om hvorvidt du er en fleksibel, god arbeidsgiver. Det gir heller ingen utvikling. Da jeg jobbet med rekruttering selv, så jeg hvor enkelt det lar seg gjøre å skreddersy stillinger til folk, det handler jo om å ha en arbeidsgiver som er villig til å strekke seg for sine ansatte.
Hører hjemme på havet
Det bor en matros i Rosenberg fremdeles. De morgenene etter et nattskift, hvor han kan stå på dekk å se på soloppgangen, transporterer ham rett tilbake til tiden hans til sjøs som ung mann.
– Jeg tenker jo egentlig fremdeles at jeg er matros, selv om jeg nå er mekaniker, sier han spøkefullt.
Rosenberg er uten tvil sjømann tvers gjennom – om det er på plattform eller båt, så er det på havet han hører hjemme. Rosenberg forteller at han ikke har merket en eneste antydning til å kjede seg siden han begynte som mekaniker.
– Hvilke typer oppdrag er det som gir deg mest?
– Det er de oppdragene hvor jeg føler jeg har en verdi. Hvor jeg har fått bidratt til noe.
Risikert tid og penger
Thomas forteller at han har vært med på dramatiske situasjoner der store verdier har vært på spill og gode råd har vært dyre. Da har han måttet handle raskt og være kreativ. Han sier han både har maskinert om borerør og laget provisoriske løsninger på sparket, under høyt tidspress.
– Det var nervepirrende. Men det gikk. Det var en helt sinnssyk følelse, sier han med et smil om en av hendelsene.
Fri i frilans
Rosenberg befinner seg for øyeblikket i Spania sammen med kona og sønnen. Dit reiste de i slutten av juni, og vender ikke nesene hjemover igjen mot Bergen før i august. Og nettopp det er grunnen til at Rosenberg har lagt sin elsk på frilanslivet. I 2023 jobbet han frilans både for RTC Offshore og Atlas Professionals. Hos sistnevnte var han innleid i ett års tid, og jobbet innenfor deres rotasjon.
– Men jeg var jo fremdeles frilans, så jeg satt med alle kortene på hånd. Jeg var ikke bundet til noe, kunne takke nei til oppdrag og planlegge ferie når det passet meg, forklarer han.
I fjor var de fire uker i Marbella, og fant et hus, sytti meter fra stranden. Familien på tre fikk mersmak av opplevelsen, og har siden det følt en trekning mot den sørspanske byen. Det hadde ikke vært mulig om det ikke var for den friheten Rosenberg har yrkesmessig. Men det har ikke kommet gratis.
– Jeg har jobbet hardt for dette.
– Du lever kanskje manges drømmeliv?
– Det tror jeg nok. Den friheten jeg har – den er jeg helt avhengig av.
