Vestervind skal lede arbeidsgruppen for havner og infrastruktur i Norwegian Offshore Wind. Med Susanne Starheim-Grøtter i spissen vil de arbeide for mer nasjonalt samarbeid, styrket local content og økt forutsigbarhet for norske havner i møte med havvindutbygging.
Susanne Starheim-Grøtter fra Vestervind er ny leder for arbeidsgruppen for havner og infrastruktur i Norwegian Offshore Wind.Til Ocean24 forteller hun at norske havner står overfor en rekke utfordringer – fra usikker tidslinje til teknologisk kappløp og uavklarte eierskapsmodeller.
– Hva vi rigger oss for i fremtiden er ikke helt klart for verken oss eller havnene. Derfor handler det om å finne måter å møte den risikoen på. I tillegg må vi sørge for at havnene er store nok i installasjons- og marshallingfasen, uten at man brenner inne med store landområder som blir dyre å vedlikeholde i etterkant. Slik det er nå, hvor det er null plan og transparens på en eventuell flyt av fremtidige prosjekter, er CAPEX risikoprofilen enorm, sier hun.
Starheim-Grøtter understreker at det ikke bare er hun som går inn i rollen, men et samlet lag fra Vestervind med kompetanse innen havn og havneutvikling.
– Vi ser for oss at vi må tenke mer nasjonalt og på local content, heller enn bare den kommunale havnen her eller der. Kontrakten vil gå til én havn, men går det an å gjøre dette på en måte som gjør at flere havner vinner? Det tror vi er mulig, sier hun.
Tidslinjer og teknologiusikkerhet
Ifølge Starheim-Grøtter er usikkerhet rundt hvilke prosjekter som faktisk kommer – og når – en av de største utfordringene.
– Det er vanskelig å utvikle en havn hvis du ikke vet hva som kommer i morgen, eller om fire år. Vi som jobber med havvind i Norge vet at vi må vente lenge på de norske prosjektene. Derfor må vi finne arenaer hvor vi kan jobbe sammen for å få ting til å skje, sier hun.
Hun peker også på risikoen knyttet til fremtidige prosjekter.
– De store målsettingene og ambisjonene er tett knyttet til internasjonal politikk og Parisavtalen. Da havner mange prosjekter rundt 2030. Men hvis vi ikke ser noen utlysninger etter det, vil heller ikke leverandørkjeden utvide kapasiteten sin, sier hun.
– Hvem skal bære havneutviklingen?
For å skape mer forutsigbarhet mener Starheim-Grøtter at det er avgjørende å få avklart hvem som faktisk skal ta regningen.
– Skal det være havnene, utviklerne eller myndighetene? Jeg tror vi må tenke nytt rundt ansvarsfordelingen, sier hun.
I Vestervind har de som mål å gjøre norske havner til robuste og attraktive investeringsobjekter, til tross for risikoen som følger med.
– For oss handler det om at havnene skal gjøre det så godt som overhodet mulig. Det er mange risikoer knyttet til dem, og vi må jobbe for å redusere disse risikoene mest mulig, sier hun.
Lokale krav gir lokal verdiskapning
Til spørsmål om Utsira Nord trekker Starheim-Grøtter frem betydningen av kvalitative krav i tildelingen.
– I havneutviklingen for Utsira Nord tror jeg det viktigste blir å legge vekt på karbonfotavtrykk og kvalitative krav. Da vil lokal verdiskaping og local content komme som et naturlig resultat, avslutter hun.
