Rystad Energy viser til hvordan progresjonen i Norge går sakte og at det ikke er usannsynlig at to av prosjektene på Utsira Nord blir skrinlagt med en gang. Samtidig ser de tilbake på 2024 som et rekordår for åpning av auksjoner innen havvind, og viser til reviderte framtidsutsikter innen 2030.
Under North Sea Wind Conference i Kristiansand denne uken presenterte Markus Nævestad, havvind-analytiker og partner i Rystad Energy, sine fremtidsutsikter for utviklingen av havvind innen 2030. Her pekte han blant annet på at 2024 ble et rekordår for åpning av auksjoner samtidig som en revidert fremtidsutsikt viser at veksten på havvindvind kapasitet har gått ned.
– Sammenligner vi 2030-utsiktene våre, med de i dag, så ser vi blant annet en nedgang i offshore wind kapasitet fra 150 GW til 110 GW utenfor Kina. Vi har også justert ned Europa med 20 prosent og Nord-Amerika med 62 prosent, sier han fra scenen.
Nævestad forklarer at grunnen til at disse endringene er blir gjort er på grunn av blant annet økte kostnader og ustabile politiske landskap.
Til Ocean24 utdyper han videre at han tror flere aktører vil se det som utfordrende å få økonomiene til å gå opp.
– Med de tre som først vinner, så er det bare én som får støtte. Det er derfor ikke usannsynlig at de to andre blir skrinlagt med en gang. Så det blir jo interessant å se hvem som deltar i første runde, og ikke minst hvem som eventuelt vinner til slutt, sier han.
– Norge langt bak i løypa
Nævestad peker på svak progresjonen i Norge sammenlignet med resten av verden og Europa.
– Norge ligger langt bak i løypa. Det å ikke rushe det er ikke nødvendigvis en dum ting i seg selv, men hvis man ser på hva stakeholderne i Norge vil ha, som er å utvikle leverandørkjeden, så går det veldig sakte. I mange andre land ser man årlige runder, her i Norge tar det fort to til tre til fire år mellom de første rundene. Da ligger man jo per definisjon etter, sier han.
Han tror likevel at havvind i Norge fremdeles kan være et attraktivt marked for utviklere, tross høye kostnader og ustabile politiske landskap.
– I dag fikk vi detaljer fra myndigheter og for så vidt fra norsk industri, og det er jo et ganske nytt set-up sammenlignet med hvordan andre gjør det. Men vi har stabile og transparente regulatoriske rammeverk som er nøkkelen til at denne industrien fungerer, mener Nævestad.
