Havvind-ekspert Klaus Udesen i Norwegian Energy Partners vurderer status for norsk leverandørindustri og peker på mulighetene innen havvind. Samtidig etterlyser han en tydeligere strategi og lavere kostnader for flytende havvind.
Tidligere i vår samlet ledende aktører innenfor fornybar energi seg i København for WindEurope-konferansen. Rundt hundre norske selskaper deltok og fikk muligheten til å vise fram norsk havvindkompetanse.
– I Norwegian Energy Partners representerer vi hele den norske industrien og hjelper dem med å være på rett sted til rett tid. Det neste arrangementet vi skal på er WindEurope i København, hvor vi vil legge til rette for B2B-møter og økter hvor vi forklarer hva norsk industri faktisk er i stand til å gjøre, sier Klaus Udesen, Senior Technical Offshore Wind Advisor i Norwegian Energy Partners (NORWEP), til Ocean24.
Udesen har over 30 års erfaring med vindkraft og hatt et dedikert fokus på alle teknologiområder og nyutvikling av vindkraftverk både på land og til havs. Han trekker frem at norsk leverandørindustri har en solid posisjon, særlig innen fartøydesign og installasjon.
– Norsk leverandørindustri presterer ganske bra på forskjellige områder. De er spesielt flinke på fartøysiden, hvor de både designer, bygger og simulerer fartøyer basert på digitale løsninger. I installasjonsfasen stiller de både med installasjonsfartøy og folk til formålet, sier han.
– Flytende er teknisk mulig, men prisen må ned
Udesen trekker frem flytende havvind som et felt der norske selskaper kan bidra, men understreker at utviklingen fortsatt er i en tidlig fase.
– Flytende havvind er fortsatt et nytt marked, og i tillegg til fartøy så gjør norske leverandører det også bra på transformatorstasjoner, kabeldesign og forankringssystemer innen flytende, sier han.
Likevel peker han på at selv om teknologien for flytende havvind er enkel, så utgjør høye kostnader en vesentlig hindring.
– Flytende kan lett lages fra et teknisk synspunkt, men vi trenger en bedre forståelse for hvordan vi faktisk kan senke prisnivået. Det krever en klar plan for hvordan vi kan redusere de utjevnede energikostnadene, sier Udesen.
Han trekker paralleller til at utviklingen av bunnfast havvind har hatt en lang utviklingsperiode.
– Prosessen for utviklingen av bunnfast havvind har tatt 25 år. Vi trenger å forstå hvordan vi kan lage samme type plan for å muliggjøre flytende havvind. Det vil ta litt tid, for hvis vi ikke får prisen ned, så skjer det ikke, noe som betyr at vi ikke vil se særlig mye flytende havvind i Norge, sier Udesen.
Behov for en tydeligere nasjonal strategi
Udesen mener at norske selskaper har muligheter i det internasjonale markedet, men at det krever en mer helhetlig tilnærming.
– Strømmen må på en eller annen måte konkurrere med det du klarer å produsere av. Så et av mine hovedønsker er en klar plan for hvordan vi skal få ned kostnadene til flytende havvind, sier han.
Han peker også på viktigheten av å se utenfor Norges grenser.
– Norske selskaper bør se over den norske grensen. De små, de kan lene seg på de større og prøve å bli inkludert i noen av tilbudene og så videre. Men jeg tror det er mange muligheter så lenge man klarer å levere den kvaliteten som trengs, sier han.
Selv om Udesen ser potensial i havvind, mener han at det politiske systemet må håndtere utfordringer knyttet til godkjenning og støtteordninger.
– Det politiske ambisjonsnivået er veldig høyt for øyeblikket, så vi trenger å forstå hvordan en skal gå fra det politiske ambisjonsnivået, og hvordan det kan gjøres raskere enn det som er gjort så langt. Så langt har de ikke støttet det på en tilstrekkelig måte, sier han.
Udesen tror at Norge har gode muligheter innen fornybar energi, men at det fortsatt gjenstår utfordringer.
– Norske selskaper er veldig flinke til å tenke annerledes og utnytte kunnskapen de har opparbeidet seg gjennom olje- og gass. Fra et CO2-perspektiv tror jeg også at Norge kan bli et av landene som produserer mest grønn strøm ettersom det både er vann, vind og sol tilgjengelig. Men havvind er kanskje ikke den mest populære løsningen for øyeblikket, så regjeringen må nok på en eller annen måte oppskalere mengden arbeidskraft, utdannelse og støtteordninger for å få det til å skje, avslutter han.
