Mads Arild Vedøy skriver i denne kommentaren om hvordan Norge må posisjonere seg i Europas energiomstilling – spesielt innen offshore vind og relaterte verdikjeder.
Artikkelforfatteren Mads Arild Vedøy ledet frem til nyttår den tyske energigiganten RWEs norske havvind-satsing. Han driver nå rådgivning innen havvind gjennom selskapet M. A. Vedøy.
Verden er i endring. Europa gjennomfører sin største energiomstilling noensinne. Havvind, hydrogen og nye energibærere blir stadig viktigere, mens forsyningskjeder og industripolitikk formes av strategiske beslutninger i EU og Norden.
Samtidig ser vi en global trend der flere land trekker seg innover, bygger barrierer og setter kortsiktig nasjonal egeninteresse foran samarbeid. Proteksjonisme brer om seg, og vi ser en retorikk der selvforsyning og lokal produksjon løftes frem som løsningen på alle utfordringer.
Men historien viser oss noe annet. Norge har aldri vokst gjennom isolasjon. Vi har alltid vært sterkest når vi har handlet, samarbeidet og bygget industri i fellesskap med andre.
Europa beveger seg raskt – hvor er Norge?
I den globale energitransformasjonen skjer de store investeringene og avgjørelsene i Europa. EUs grønne industripolitikk, massive utbygginger av havvind og nye krav til forsyningskjeder endrer konkurranseforholdene raskt. Med den nye Clean Industrial Deal investerer EU 100 milliarder euro i grønn teknologi og industri, noe som vil forme konkurranseforholdene i årene som kommer. Norge må sikre at vi er en del av denne utviklingen.
I havvind ser vi hvordan europeiske markeder setter rammene for industriens utvikling. Norske leverandører må være en del av verdikjeden tidlig, ellers mister vi muligheter.
I energiindustrien bygges nye partnerskap og infrastrukturer for hydrogen og karbonfangst. Her må vi være aktive aktører, ikke bare leverandører.
I verdikjeder blir tilgang til markeder og samarbeid avgjørende for norsk industri. Proteksjonistiske tiltak vokser frem, og norske selskaper må posisjonere seg strategisk for å forbli konkurransedyktige.
Mens noen land trekker seg innover, ser vi at de mest vellykkede industri- og energinasjonene gjør det motsatte: De investerer i relasjoner, verdikjeder og samarbeid på tvers av grenser. Hvis Norge skal hevde seg i dette bildet, må vi være en aktiv del av den europeiske og nordiske energiplanen.
Vi kan ikke la oss friste av enkle løsninger
Det er lett å bli revet med av budskapet om at vi må «beskytte oss» ved å gjøre mer alene, produsere alt selv og begrense markedsadgang for utenlandske aktører. Men realiteten er at en slik tilnærming svekker oss.
Proteksjonisme kan på kort sikt virke beskyttende, men på lang sikt svekker det industriens evne til å vokse internasjonalt. Norsk industri må styrkes gjennom konkurransekraft, markedsadgang og innovasjon, ikke kunstige barrierer. Isolerte markeder fører til høyere kostnader, lavere innovasjon og svakere vekst.
Lukkede verdikjeder gjør energiomstillingen tregere. Vi trenger partnere og åpne markeder for å realisere de store løftene innen havvind, hydrogen og karbonfangst.
Norsk industri trenger eksport, ikke isolasjon. Skal vi lykkes, må vi ikke bare levere teknologi – vi må også delta i de strukturene som former fremtidens markeder.
Norge må være til stede der beslutningene tas
Det holder ikke å observere – vi må være med å forme fremtidens energimarked. Norske selskaper har verdensledende teknologi og kompetanse innenfor offshore energiløsninger, men vi må også sørge for at vi er en del av de strukturene som skaper fremtidens markeder.
Samarbeid i Norden og Europa gir oss tilgang til de markedene der beslutningene tas. Med EUs nye industrielle strategier er det viktigere enn noensinne at Norge ikke bare er en tilskuer, men en strategisk partner. Vi må jobbe aktivt for å sikre tilgang til EUs grønne investeringsfond, forskning på fornybare energikilder og felles industrisatsinger. Det er der vi må være – ikke som tilskuere, men som strategiske partnere. Norge har allerede vist sin verdi som en strategisk partner gjennom olje og gass, og vi må bruke denne posisjonen til å sikre en like sterk rolle i det nye energilandskapet.
