Norsk sokkel står overfor økende trusler i følge PST. Linn Katrine Høie fra OpenHorizon hjelper med å styrke virksomheters motstandskraft.
Norsk sokkel er en av verdens mest produktive og teknologisk avanserte olje- og gassregioner. Med denne posisjonen følger et stort ansvar for å sikre både ansatte og infrastruktur mot ulike trusler. PST rapporterer om økt og et endret trusselbilde mot norsk sokkel.
Linn Katrine Høie uttaler seg som Chief Commercial Officer i OpenHorizon. I høst, etter at intervjuet ble gjennomført, startet hun i ny stilling som direktør hos Tietoevry.
Denne artikkelen er også en publisert i Ocean24s messeavis for OTD Energy og ONS, distribuert i samarbeid med Amedia, som kan leses her:
https://www.nettavisen.no/vis/annonse/ocean24-host-2024
Sikring og sikkerhet
OpenHorizon arbedier med å skaffe innsikt i et raskt skiftende trusselbilde og bistå virksomheter med å styrke sin motstandskraft.
– HMS er et velkjent begrep som står for helse, miljø og sikkerhet. Det mange nok glemmer er at S-en i sikkerhet også står for «sikring» og at den nok har fått altfor lite oppmerksomhet, forteller Høie.
Hun forklarer at sikkerhet, hvis man skal forenkle det veldig, i all hovedsak handler om systematisk og proaktivt arbeid med å forebygge ulykker og skader på arbeidsplassen. Dette har fått større oppmerksomhet enn sikring, som dreier seg om å beskytte mot tilsiktede handlinger som kan skade landet, organisasjoner, dens ansatte eller dens eiendom.
– Noen av de tingene som har skjedd de siste årene er at vi har hatt en endret sikkerhetspolitisk situasjon, en rekke uønskede hendelser, sikkerhetsloven har kommet og ansvaret til Havindustritilsynet er endret. Sikring, i betydningen beskytte seg mot tilsiktede handlinger, er nå i mye større grad tatt inn som en del av sikkerhetsbegrepet. Det har gitt et helt annet fokus etter krigen i Ukraina startet, dessverre, noe vi merker veldig godt, utdyper Høie.
Hun forklarer videre at krigen i Ukraina har skapt en bevissthet omkring at store aktører kan utsette selskaper og landet for handlinger som det er usikkerhet om det er beskyttelse mot. Hun trekker frem hendelsen med NorStream i 2022.
– Når slike hendelser skjer, blir det naturligvis iverksatt en rekke tiltak, forteller Høie.
Forskning og samarbeidsprosjekter
Etter denne hendelsen mener Høie at energibransjen har vist hvor flinke de er til å samarbeide.
– Både selskapene og myndighetsorganer har gått sammen for å sikre norsk infrastruktur. Så nå jobbes det veldig godt, sier Høie.
Selv studerte Høie samfunnssikkerhet i 2002-2004 og trekker frem universiteter og forskningsinstitusjoner sin viktige rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet.
– Det har skjedd svært mange veldig positive fremskritt. Forskning og samarbeidsprosjekter er iverksatt som følge av hendelser som har skjedd, forteller Høie.
Et komplekst trusselbilde
Det økte geopolitiske presset har ført til at norsk energisektor nå må forholde seg til et mer komplekst trusselbilde, der både statlige og ikke-statlige aktører kan utgjøre en risiko.
– Vi kan lese i rapportene til PST at det har vært en økning og endring i trusselbildet. Vi som driver med rådgivning merker en økt etterspørsel etter bistand for å forstå trusselbildet, sier Høie.
Hun påpeker at mangel på innsyn i trusselbildet gjør det vanskelig å beskytte seg.
– Vi blir kontaktet av selskaper som trenger bistand til å forstå disse endringene i trusselbildet og hvordan de må beskytte seg, forklarer Høie.
En varig endring
Trusselbildet har alltid eksistert, men det er dynamisk og påvirkes av hendelser i verden, som krigen i Ukraina.
– Det har alltid eksistert. Nå er fokuset større. Det som er positivt er at det nå virkelig blir tatt seriøst. Det blir satt på dagsordenen fra toppen og ned. Det er på agendaen i styremøter, i ledergrupper, og i samarbeidsforum på tvers av bransjer. Man ser en kollektiv innsats for å bygge et sikrere samfunn, sier Høie.
For å beskytte seg mot slike trusler, forteller Høie at man må gjøre tiltak på mange nivåer. Det begynner med å identifisere hvilke verdier virksomheten har, og hvem som kan være ute etter disse verdiene. Deretter må man finne ulike metoder for å bygge barrierer rundt disse verdiene. Dette må være en dynamisk prosess som krever kontinuerlig analyse.
– Spennvidden er så enorm, det er det som gjør det så vanskelig å forstå dette landskapet, forteller Høie.
Høie trekker frem hvordan Nortura, etter å ha inngått en avtale med forsvaret, ble utsatt for et angrep kort tid etter offentliggjøringen av avtalen. Etterforskningen viste at angrepet kom som et indirekte angrep på forsvaret gjennom Nortura. Dette viser viktigheten av å vurdere risikoer før man markedsfører store avtaler.
– Et eksempel på hvordan vi jobber kan være: se for deg at et norsk selskap inngår en stor avtale og ønsker å markedsføre dette som positive nyheter. Da bistår vi ofte markedsavdelingen med å vurdere flere kritiske spørsmål. Er det verdt å markedsføre avtalen? Er timingen riktig for markedsføringen? Hvis vi beslutter å markedsføre avtalen, hvordan kan vi best beskytte oss? Hvilke verdier må vi sikre, og hvilke potensielle trusler, som for eksempel cyberangrep, kan vi stå overfor, forteller Høie.
Bærekraftstiltak nummer én
Hun understreker behovet for å etablere en sikringsstrategi som en del av HMS-strategien.
– Mange selskaper har en HMS-strategi og en HMS-filosofi, men de må i større grad inkludere sikring. Ledelsen må ha et bevisst forhold til dette i alle beslutningene de tar. Når dette rammeverket er på plass, må det følges opp kontinuerlig. Det innebærer å ha sikring på agendaen i styremøtene, kartlegge verdiene, måle sårbarheten til enhver tid, og jobbe datadrevet. Dette skaper en bevissthet. Dette er tiltak nummer én, altså bevisstheten, forteller Høie.
– Alle snakker om bærekraft. Hvis du googler det, står det “there is no sustainability without resilience.” Hvis man bygger robusthet, så er det bærekraftstiltak nummer én, avslutter hun.
