Equinor gir UiS 42,5 millioner til forskning på grønn omstilling. Universitetet i Stavanger kan dermed styrke sin satsing på karbonfangst, havvind, energisystemer og best mulig utnytting av elkraft.
Dette er fjerde gangen Universitetet i Stavanger signerer en femårig forskningsavtale med Equinor.
Millionene skal brukes på prosjekter som vil sette fart på den grønne omstillingen og er knyttet til karbonfangst, havvind, fleksibelt energisystem og bruk av kunstig intelligens for å effektivisere elektrisk distribusjon. Også samarbeid om batteriteknologi og hydrogen er med i avtalen.
– Det er med stor glede jeg signerer avtalen med Equinor som innebærer en styrking av forskning som skal drive samfunnet i en grønnere og mer bærekraftig retning, sier prorektor for innovasjon og samfunn, Marte Solheim.
Sikrer forskerstillinger
Hun signerte avtalen på vegne av rektor Klaus Mohn og Universitetet i Stavanger. Det er fire ulike institutter ved Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet som får ansvaret for fire hovedprosjekter der Akademiavtalen sikrer ph.d.-stillinger, postdoktorstillinger og professor II-stillinger.
Direktør for fornybar- og lavkarbon-teknologi, Rannfrid Skjervold, signerte avtalen på vegne av Equinor.
– Vi er avhengig av forskning, teknologi og innovasjon for at vi skal kunne være klimanøytrale og relevante i 2050, sier Skjervold.
Forrige avtale ble inngått i 2019 og har de siste fem årene styrket UiS på forskning innen blant annet hydrogen og havvind.
Karbonfangst og havvind
Et av prosjektene som nå får støtte, ledes av professor i materialfysikk Eva Rauls og handler om modellering på atomnivå for mest mulig effektiv fangst av karbon.
Et annet delprosjekt handler om å videreutvikle ny teknologi for å få ned kostnadene på planlegging, operasjoner og vedlikehold på vindparker. Forskerne skal blant annet forske på løsninger som kan forlenge levetiden for turbinene. Ved å få ned kostnadene vil havvind-prosjekter bli mer konkurransedyktige.
Dette prosjektet ledes av professor i maskinteknikk og undervannsteknologi, Yihan Xings.
Mer fleksibel elektrisk distribusjon
Energisektoren er i stor omstilling nå når mer og mer fornybar kraft skal inn i nettverket. I et av prosjektene som Equinor støtter, skal forskerne utvikle kunstig intelligens-teknologi for å analysere og overvåke det elektriske distribusjonsnettet med tanke på å optimalisere driften. Dette prosjektet vil bidra til en mer effektiv og bærekraftig distribusjon.
Det er førsteamanuensis i elkraft, Merkebu Degefa, som leder dette prosjektet.
Sanntidskontroll av energisystem
Førsteamanuensis Mohammad Mansouri leder en forskningsgruppe som skal forske på systemer for digital optimalisering, planlegging og fleksibel distribusjon av energi i ulike nettverk. Kunstig intelligens vil bli brukt for å kontrollere energisystemet i sanntid.
I tillegg er det planlagt tverrfaglige nettverksaktiviteter innen batteriteknologi, hydrogen og vind. Her vil tverrfakultære forskningsinitiativer og prosjekter finne arenaer for samarbeid og utvikling.
– Trenger samarbeid for å nå klimamålene
Rektor ved UiS, Klaus Mohn, er på vegne av UiS også takknemlig for støtten fra Equinor. Han trekker frem den knappe tiden samfunnet har på å nå klimamålene vi har satt.
– Å få til gode samarbeidsarenaer med næringsliv og industri har alltid vært viktig for UiS. Nå opplever jeg slike samarbeid viktigere enn noen sinne. For å nå klimamålene trenger vi løsninger knyttet til hydrogenteknologi, karbonfangst og -lagring, og ikke minst mengder av fornybar kraft, forteller Mohn.
UiS-rektoren legger til at energiomstillingen er både kostnads- og tidkrevende, og at vi derfor trenger innovasjon og forskning for å utvikle rimeligere og raskere løsninger.
– Klimautfordringene vi står overfor kan bare løses gjennom en rekke slike smarte samarbeid mellom forskning og industri og næring, påpeker Mohn.
God forståelse av akademisk frihet
Equinor støtter forskning som UiS har god kompetanse på fra før.
– Vi har fått støtte til noe vi er gode på og som vi nå får mulighet til å forske mer på. En god forståelse av akademisk frihet er forutsetningen og bærebjelken i denne avtalen. Jeg har hørt bare ros om samarbeidet fra våre forskere, sier Solheim.
I avtalen inngår både grunnforskning og anvendt forskning. Avtalen innebærer blant annet ansettelse av fem ph.d.-stillinger, to postdoktorstillinger og fire professor II-stillinger i løpet av perioden.
Avtalen blir fulgt av en styringsgruppe med medlemmer fra UiS og Equinor og varer i 5 år. Også universitetene NTNU, UiO, UiB og NHH støttes gjennom Akademiaavtaler med Equinor.
