Havvind-toppen Harald Dirdal advarer om at for treg kraftutbygging kan føre til at Norge styrer mot brutte klimamål – og i verste fall må betale titalls milliarder for kjøp av karbonkvoter fra EU. Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen svarer.
–Med begrenset tilgang til kraft, er det optimistiske estimatet for klimakutt på bare 20-30 prosent innen 2030. Dette tvinger oss til å vurdere alternative scenarier, der kjøp av karbonkvoter blir nødvendig, og det vil koste oss titalls milliarder årlig uten direkte gevinst, sier Dirdal. Er du enig i dette?
– For å nå våre klimamål trenger vi mer kraft og mer nett. Det er mange som ønsker ytterligere elektrifisering og industrialisering som krever mer kraft. Derfor er regjeringen opptatt av å forsterke kapasiteten i strømnettet samt legge til rette for utbygging av mer kraft. Regjeringen har allerede gjennomført flere tiltak for å redusere tiden det tar å utvikle og konsesjonsbehandle nye nettiltak. Våren 2023 kom regjeringens handlingsplan for raskere nettutbygging og bedre utnyttelse av nettet som varsler ytterligere tiltak for å redusere tidsbruk på konsesjonsbehandling. Det er også lagt fram og varslet forskriftsendringer som har til formål å legge til rette for en mer effektiv utnyttelse av nettet, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen til Ocean24.
Er du bekymret for at for langsom utbyggingstakt i ytterste konsekvens kan ramme norsk industri og føre til karbonskatt på norsk eksport? Har et slikt scenario vært et et tema i deres vurderinger?
– Langsom utbyggingstakt vil ikke bare ramme industrien, men omstillingen hele samfunnet skal gjennom. Behovet for avveininger gjelder ikke bare kraftbalansen, men også tilgang på arbeidskraft, kapital, biomasse og – ikke minst – arealer. Regjeringen sin politikk er at Norges klimamål for 2030 – slik det er forankret i klimaloven – skal nås i samarbeid med EU. Regjeringens Klimastatus og -plan for 2024 viser at vi kan nå målene for kutt i ikke-kvotepliktige utslipp gjennom innenlandske tiltak. Når det gjelder kvotesystemet beregnes klimaeffekten samlet for EU og Norge. Det betyr at norske kvotepliktige bedrifter har full adgang til å oppfylle sine forpliktelser gjennom kvotekjøp i Europa. EØS-avtalen sikrer like konkurransevilkår i Norge og EU. Det er derfor vanskelig å se for seg at EU vil ilegge en karbonskatt på Norge dersom norske bedrifter velger å kjøpe kvoter framfor å kutte sine egne utslipp.
