Norge risikerer å oppleve kraftunderskudd om få år, og en analyse av NHO og LO peker på behovet for rask handling. – For treg utbygging kan få enorme økonomiske konsekvenser, mener Harald Dirdal.
Et samarbeid mellom NHO og LO, kalt «Kraftløftet», har utforsket og adressert utfordringer knyttet til kraftsektoren i Norge. Resultatene i analysen viser at Norge kan gå mot et underskudd på den nasjonale kraftbalansen allerede om tre-fire år, med mindre vi ikke øker tilgangen på fornybar kraft og nett i Norge.
Kraftkrisens kjerneutfordring
Harald Dirdal CEO i Ny Energi, mener analysen belyser en viktig problemstilling.
– Det eksisterer et betydelig gap mellom Norges økende behov for kraft for industriell utvikling og den tilgjengelige kraftmengden som myndighetene planlegger, samt det langsomme tempoet i implementeringen. Konsesjonsbehandlingen for vindkraft har stått stille siden 2019, og det er manglende fremdrift innen vannkraftkonsesjoner. Dette står i skarp kontrast til behovet for å øke kraftproduksjonen med nesten en tredjedel for å nå klimamålene innen 2030, forteller Dirdal til Ocean24.
Han mener imidlertidig det største spørsmålet er hvordan samfunnet vil utvikle seg under slike omstendigheter.
– Selv om Norge sannsynligvis vil opprettholde en kraftbalanse, er utfordringen i hvilken grad vi kan oppnå våre klimamål. Med begrenset tilgang til kraft, er det optimistiske estimatet for klimakutt på bare 20-30 prosent innen 2030. Dette tvinger oss til å vurdere alternative scenarier, der kjøp av karbonkvoter blir nødvendig, og det vil koste oss titalls milliarder årlig uten direkte gevinst, sier Dirdal.
Frykter høyere kraftpris og utflagging av industri
Dirdal mener utfordringen knyttet til Norges kraftunderskudd også kan føre til ytterligere økning i kraftprisene.
– En slik tilnærming vil også påvirke kraftprisene, som da vil kunne stige betydelig. Samtidig vil samfunnskostnadene for manglende krafttilførsel drive strømprisene opp, med enorme økonomiske konsekvenser.
Disse konsekvensene kan gi følgevirkninger inn i industrien.
– Dette vil hemme utviklingen av industrien, da bedrifter vil kunne oppleve utfordringer med manglende vekstmuligheter, og begrensninger for nye etableringer. Allerede etablerte bedrifter kan kunne se seg nødt til å flagge ut, sier Dirdal til Ocean24.
Potensiell karbonskatt og sanksjoner
Et kraftunderskudd vil by på flere utfordringer og reiser bekymringer rundt potensielle tiltak fra EU på lengre sikt.
– På lengre sikt reiser spørsmålet om hva EU vil gjøre når de når sine klimamål, men Norge ikke gjør det. Det er en reell bekymring for at EU kan innføre karbonskatt på norske produkter.
– Det virker urimelig at verdens rikeste land ikke når sine klimamål, spesielt når EU, som består av både rike og fattige land gjør det. EU kan derfor iverksette tiltak for å pålegge sanksjoner på de som ikke leverer på klimaforpliktelsene, avslutter Dirdal.
