Endringene omfatter hele verdikjeden fra produksjon, og batterier til lagring av fornybar energi.
EU er enige om et ambisiøst nytt regelverk for batterier. Det omfatter hele verdikjeden fra produksjon til ombruk, materialgjenvinning og håndtering av kasserte batterier.
Neste steg før regelverket gjelder i EU, er endelig vedtak i Rådet, som forventes innen kort tid. Regelverket vil sannsynligvis også bli gjeldende i Norge.
EUs nye regelverk for batterier er en viktig del av EUs grønne vekststrategi, Grønn giv, og handlingsplanen for en sirkulær økonomi. Regelverket omfatter alle typer batterier, fra de små bærbare til større batterier for elsykler, elbiler og industrielt bruk.
– Det nye regelverket er veldig ambisiøst og unikt siden det tar for seg hele livsløpet for batterier, fra utvinning til ombruk og senere materialgjenvinning av viktige råvarer som kan brukes i nye produkter. Regelverket er godt nytt både for batteriindustrien og for forbrukerne som kan forvente mer bærekraftige og sikrere batterier med lengre levetid, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
EUs ambisjon er at det nye regelverket skal legge rammene for at batterier blir en del av den sirkulære økonomien og skaper nye arbeidsplasser, og er viktig for å sikre tilgang til råvarer for europeisk næringsliv. Regelverket stiller strenge krav til blant annet batterienes ytelse og sikkerhet, til innsamling, ombruk, materialgjenvinning, og det er restriksjoner for bruk av farlige kjemikalier.
Samtidig skal utvinningen av mineraler til batteriene ha mindre miljøbelastning og regelverket skal sikre anstendige vilkår for arbeiderne. Råvarene til batteriene utvinnes i stor grad i fattige utviklingsland, som ikke har de samme kravene til miljø og arbeidsforhold som i Europa. EUs regelverk setter krav til at utvinning skal følge de beste internasjonale standarder.
Muligheter for norsk næringsliv
Batterier er helt sentrale for det grønne skiftet. Det gjelder spesielt for å lykkes med elektrifisering av transportsektoren, men også til lagring av fornybar energi.
Regelverket gir forutsigbare rammevilkår for næringslivet som satser på produksjon eller materialgjenvinning av batterier. Alle som vil selge batterier til EØS-land må følge dette regelverket, også bedrifter i land utenfor Europa.
Det kommer også krav om at batterier skal produseres med minst mulig belastning på klimaet, og de skal merkes med hvor store utslipp/ klimabelastning batteriene har.
Når elbilbatterier skal byttes ut, blir det krav om at de enten skal ombrukes til nye formål eller materialgjenvinnes i anlegg som oppfyller kravene til materialgjenvinningsgrad. Dette kommer til å bli en viktig næring. Foreløpig er det etablert et avansert anlegg for materialgjenvinning av elbilbatterier i Fredrikstad. Regelverket vil bidra til at materialer derfra kan brukes i nye elbilbatterier, slik at det blir lavere total miljøbelastning knyttet til batteriene.
Mer åpenhet og digital informasjon
Batteriprodusentene får krav om åpenhet rundt produksjon og råvareuttak i land både i og utenfor EU.
Det innføres QR-koder for batterier og «digitale produktpass» for batterier, som vil gjøre det lettere å få informasjon om miljø, reparasjoner, historikk med mer.
Økt plikt til innsamling
For å sikre materialgjenvinning av ressursene i batteriene skjerpes innsamlingsplikten for kasserte batterier. Innlevering av batterier til returpunkter hos forhandler eller på kommunens miljøstasjon er også viktig for å forhindre branner og forurensning som følge av batterier som havner på avveier.
Ny forskrift i Norge
Man forventer at regelverket vedtas endelig rent formelt på et møte mellom EUs medlemsland i Rådet innen kort tid. Deretter vil det bli publisert i EU-tidende.
Forordningen vil bli gjennomført i Norge i en ny batteriforskrift. Vi tar sikte på at denne vedtas sommeren 2024. De nærmeste 5 årene vil det komme en rekke underliggende regelverk under batteriforordningen, som vil gi flere supplerende og utfyllende krav. Miljødirektoratet vil følge denne regelverksutviklingen i EUs ekspertgrupper på prioriterte områder.
