Vissim har de siste årene vunnet en rekke havvind-kontrakter utenfor norsk sokkel.
Siden oppstarten på 90-tallet har det Horten-baserte IT-selskapet hatt tre hovedsatsingsområder: Kystovervåkning, offshore olje og gass og offshore wind. De siste årene er det den siste satsingen, altså havvind, som har vokst kraftigst.
– I 2019 tok vi et bevisst valg om å satse enda hardere på havvind, og vi satte 30 av våre 70 utviklere på det. Nå er det der vi vokser mest. Vi har nå 20 prosent markedsandel av offshore vind på verdensbasis. Ambisjonen vår er at den skal vokse til 30 prosent innen 2030, forteller Per Henæs, daglig leder i Vissim, til Ocean24.
Glemte igjen ansatt i vindparken
Vissim utvikler programvare og systemer og infrastruktur for avanserte marine optimaliseringssystemer. Systemene gjør operatørselskaper i stand til å planlegge, overvåke og optimalisere operasjoner og ressurser innen havvind, olje og gass, og langs kystlinjer.
Allerede i 2004 kom de første oppdragene fra internasjonale havvind-satsinger. En internasjonal operatør hadde glemt igjen en ansatt ute i vindparken, og konen hadde ringt og etterlyst ham. Tilsvarende episoder med savnet personell hadde tidligere skjedd i både England og Nederland. Ved en annen anledning hadde et skip fått motorstopp og endte opp med å skli gjennom en nordeuropeisk havvind-park.
– «SÃ¥nn kan vi ikke ha det, vi mÃ¥ utvikle marine styringssystemer», tenkte operatørene, som tok kontakt med oss, forteller Henæs. Norske Vissim hadde allerede lang erfaring fra oljebransjen med systemer som overvÃ¥ker og styrer alt fra personallogistikk, miljøovervÃ¥kning, til hvor fartøyer til en hver tid befinner seg.
Har fire oppdrag på Doggerbank
Vissim har siden 1997 jobbet for Equinor, og overvåker i dag til en hver tid mellom 60 og 70 rigger og 5-6000 fartøy. Med unntak av Ekofisk benytter i dag samtlige olje- og gass-operatører på norsk sokkel seg av Vissims systemer, noe som gir dem en markedsandel på 98 prosent på norsk sokkel.
De siste årene har Vissim trappet opp satsingen på flytende og bunnfast havvind, og er nå verdensledende på området, i konkurranse med blant andre danske Systematic. I løpet av 2022 landet de flere oppdrag for engelske og skotske selskaper, totalt har de nå fire oppdrag på Doggerbank. I 2023, eller tidlig i 2024, regner de med å lukke sin første kontrakt i USA. Henæs mener det ligger mye viktig læring å hente når Norge nå skal bygge opp en havvindnæring, i neste runde med satsingene i Sørlige Nordsjø II og Utsira Nord.
– På Doggerbank, der vi har vunnet fire oppdrag, handler det mye om samarbeid. Det kommer også til å bli en viktig tematikk på norsk sokkel. Vi lærer nå av Skottland og England hvordan det skal gjøres, det blir de samme problemstillingene.
– Vi kan ikke sitte på hver vår tue
Per Henæs mener nøkkelen til et norsk havvind-eventyr er å dra veksel på kompetansen som allerede ligger på norsk sokkel, og i samarbeid.
– Hva kan gjøre at vindutbygging i Norge blir unikt, selv om vi er ikke først ute? Nordsjøen blir hybrid, med en miks av oljeutvinning, havvind, offshore oppdrettsanlegg og annet som hydrogenproduksjon. Det krever samarbeid og koordinering. Det vil for eksempel dreie seg om elektrifinsering ved hjelp av havvind, eller hydrogen som kan sendes med gassrørene som allerede ligger der. Det er totalbiten som kan gjøre oss unike, sier Henæs.
Havvind i norsk sektor er fremdeles i så tidlige faser at Vissim ikke har begynt å selge seg inn som samarbeidspartner. Henæs vurderer rett tid for dem å komme inn til å ligge to til tre år frem i tid. Han er tydelig på at Vissim skal ha business på norsk sokkel når tiden er rett, og følger nå med på planene for utbygging, og på de ulike konsortiene som kommer på banen med ønske om å få utvikle og bygge ut.
– Vi er helt avhengig av at norske myndigheter, som de gjør i oljebransjen, følger opp og utfordrer operatørene til å kontinuerlig jobbe med å ta i bruk best tilgjengelig teknologi. En ting som overrasker meg er at en del vindselskaper ikke bruker mer av kompetansen de har fra olje- og gass. Det er viktig at de store industrilokomotivene i Norge kommer med, de vet hva store utbygginger dreier seg om. Det er en del finansielle aktører som ønsker seg inn nå, og det er greit med finansielle investorer som sitter på 20-30 prosent. Men det viktigste er at de som får bygge ut har industrikompetanse – og med én tydelig eier som leder an. Ellers er samarbeid det viktigste. Det som skjer i Kristiansand nå er spennende, om de får til et cluster der man samarbeider. Vi kan ikke sitte på hver vår tue – vi må samarbeide for å optimalisere løsninger, sier Henæs.
Og når prosjektene er kommet mer i gang mener han at hans selskap har mye å bidra med, nettopp på koordinering og samarbeid:
– Det vi gjør innen offshore vind er det mest avanserte vi holder på med, blant annet innen stordataanalyse og kunstig intelligens. Vi skal lage fantastiske løsninger for offshore vind, ved å tenke samarbeid.
