Bare 2,1 gigawatt havvind har fått investeringsbeslutning globalt så langt i 2026, mens mer enn 12 gigawatt ventes satt i drift i løpet av året. 2026 ligger an til å bli det nest svakeste året for investeringsbeslutninger siden 2020.
Det går fram av Global Market Overview, en kvartalsrapport fra analyseselskapet TGS | 4C som følger utviklingen i havvindmarkedet verden over.
Bare 2,1 gigawatt har nådd endelig investeringsbeslutning så langt i år, mens mer enn 12 gigawatt ventes å komme i drift i løpet av 2026. Ved utgangen av året er 5,6 gigawatt ventet å ha fått investeringsbeslutning, noe som vil gjøre 2026 til det nest svakeste året for slike beslutninger siden 2020.
Samtidig går konsesjonstildelingene sterkt framover. 22,2 gigawatt er ventet å få endelig konsesjon i år, noe som gjør 2026 til det nest høyeste året som er registrert.
Kontrasten peker på en sentral utfordring for bransjen: både prosjekter i tidlig utviklingsfase og prosjekter under bygging går framover, men utviklerne er fortsatt tilbakeholdne med å binde kapital til neste generasjon prosjekter.
– 2026 er i ferd med å bli et år med kontraster for havvind. Mens hensynet til energisikkerhet gir havvind politisk drahjelp, gjør generell markedsusikkerhet finansieringen mer krevende. Den neste fasen vil avhenge av om myndigheter, utviklere og leverandørkjeden klarer å skape forholdene som trengs for å utløse prosjektene som allerede er under utvikling, sier Ivar Slengesol, administrerende direktør og visepresident i TGS | 4C.
Stålprisen opp 53 prosent
Globalt er det i dag rundt 92,7 gigawatt havvind i drift, mens 41,2 gigawatt er under bygging og 7,1 gigawatt har fått investeringsbeslutning.
Ifølge rapporten presses nye prosjekter av vedvarende geopolitisk usikkerhet, høyere finansieringskostnader og stigende råvarepriser. Langsiktige lånekostnader i Storbritannia, USA og eurosonen ligger nær de høyeste nivåene på 15 år, mens stålprisene er 53 prosent høyere enn for et år siden.
TGS anslår at ett prosentpoengs økning i kapitalkostnaden kan øke kostnaden per produsert kilowattime for et havvindprosjekt med rundt ni til elleve prosent.
Lite trolig med mangel på fundamenter
Rapporten inneholder også en gjennomgang av markedet for havvindfundamenter. Rundt 19.400 fundamenter er ventet installert globalt mellom 2026 og 2040.
Monopæler er fortsatt den foretrukne fundamenttypen, mens flytende fundamenter er ventet å utgjøre elleve prosent av etterspørselen. I Europa gjør tilgjengelig produksjonskapasitet for monopæler og jacketer at en strukturell forsyningsmangel er lite sannsynlig.
– Analysen vår gir utviklere, EPC-entreprenører og investorer et klarere bilde av hvor risiko og muligheter i leverandørkjeden trolig vil oppstå fram mot 2040, sier Jordan May, senioranalytiker og hovedforfatter av rapporten.
TGS har samtidig nedjustert sitt langsiktige globale anslag for havvind til rundt 474 gigawatt innen 2040. Nedjusteringen gjenspeiler fortsatt usikkerhet rundt prosjektøkonomi, finansiering, politikk og framdriftsplaner.
