Uten større funn kan produksjonen på norsk sokkel falle bratt etter 2030, og i verste fall nærme seg null innen 2050, viser Sokkeldirektoratets ressursrapport. Norge produserer nå mer olje og gass enn det som blir funnet, og halvparten av de gjenværende ressursene er ennå ikke oppdaget.
Foto: Island Offshore
Ressursene som er igjen på norsk sokkel er anslått til om lag sju milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Til sammenligning er det allerede produsert og levert om lag ni milliarder kubikkmeter oljeekvivalenter fra sokkelen.
Olje- og gassproduksjonen går naturlig ned når reservoarene tømmes. Skal produksjonen holdes oppe, må selskapene investere løpende i nye brønner og andre tiltak som øker utvinningen.
– Valgene som blir tatt nå, avgjør hvordan norsk sokkel utvikler seg de neste tiårene. Funnene de siste årene er for små til å erstatte produksjonen fra feltene som allerede er i drift, sier Kjersti Dahle, direktør for sokkelutvikling i Sokkeldirektoratet.
Uten nye storfunn kan produksjonen stupe
Produksjonsfallet har vært varslet i mange år, men ressurstilveksten de siste ti årene har vært så lav at fallet ikke lenger bare er en fremtidig utfordring. Historisk har store funn, nye utbygginger og økt utvinning bidratt til å utsette nedgangen.
Ifølge rapporten kan lav tilvekst i dag gi et brattere fall etter 2030, med mindre verdiskaping, færre arbeidsplasser, svakere energisikkerhet for Europa og lavere statlige inntekter.
I flere tiår har produksjonen vært høyere enn forventet, blant annet fordi store felt som Ekofisk, Oseberg og Statfjord har produsert lenger og levert mer enn opprinnelig lagt til grunn. For nyere felt er potensialet for å forlenge levetiden mindre, siden utvinningsteknologien og kunnskapen om undergrunnen allerede var bedre da de ble satt i produksjon.
Halvparten av ressursene er ikke funnet ennå
Sokkeldirektoratet anslår at om lag halvparten av de gjenværende ressursene ikke er funnet ennå. For deler av kontinentalsokkelen finnes det lite eller ingen kunnskap om ressursene, og disse områdene inngår derfor ikke i ressursregnskapet eller er anslått konservativt.
Ifølge rapporten har leting på norsk sokkel vært svært lønnsomt: de siste 25 årene har én krone investert i leting gitt fire kroner tilbake.
I dag skjer mesteparten av leteaktiviteten i modne områder nær eksisterende infrastruktur, noe som har gitt mange mindre funn. Direktoratet peker på at det også må gjøres større funn enn det som har vært vanlig de siste ti årene.
Uten store funn som Johan Sverdrup og Johan Castberg hadde produksjonen på norsk sokkel vært mye lavere i dag. Rapporten trekker fram nordområdene, med Barentshavet, som stedet med det største gjenværende ressurspotensialet på sokkelen.
Over 90 funn venter på utbygging
Over 90 funn på sokkelen venter på en avgjørelse om utbygging. Mange er små og må kobles til eksisterende infrastruktur for å bli lønnsomme. Jo lenger man venter, desto større er risikoen for at infrastrukturen blir stengt og ressursene blir liggende i bakken.
Ressursrapporten skisserer tre mulige utviklingsbaner for produksjonen fram mot 2050. Alle viser nedgang over tid, men tempoet og omfanget varierer kraftig.
I et høyt scenario kan produksjonen i 2050 ligge på om lag to tredeler av dagens nivå. I et lavt scenario kan den nærme seg null. Ifølge rapporten er scenarioene ikke symmetriske: uten aktiv innsats vil utviklingen lettere gå mot det lave nivået, mens både basis- og høynivået krever vedvarende innsats i form av leteaktivitet, teknologiutvikling og investeringsvilje.
