På oppdrag fra Stortinget har Riksrevisjonen gått gjennom to nye rapporter om Alexander Kielland-ulykken for å vurdere myndighetenes ansvar. Undersøkelsen viser at myndighetene ikke hadde hovedansvaret for ulykken.
5. juni i år ba Stortinget Riksrevisjonen om å se på Alexander Kielland-ulykken på nytt. Grunnen er at det nylig har kommet to rapporter, fra Universitetet i Stavanger (UiS) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
Riksrevisjonens nye undersøkelse viser at:
- rapportene ikke inneholder ny vesentlig informasjon om myndighetenes ansvar for at ulykken kunne skje
- myndighetene ikke hadde hovedansvaret for ulykken, men at det var alvorlige svakheter i hvordan myndighetene ivaretok ansvaret sitt før ulykken
- nye fakta i NKVTS-rapporten viser at de berørte har mye helseplager og redusert livskvalitet.
– Riksrevisjonen ga de ansvarlige myndighetene sterk kritikk i 2021 og betegnet flere mangler som alvorlige. Vår nye gjennomgang viser at de to rapportene ikke inneholder vesentlig ny informasjon. Vi opprettholder derfor kritikken, sier riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Rapporten til UiS konkluderer med at nasjonale interesser overskygget behovet for sannhet og rettferdighet.
– Riksrevisjonen har ikke funnet dokumentasjon som gjør at vi kan stille oss bak denne konklusjonen.
Sviktet på flere områder
Det var alvorlige svakheter i regelverket og kontrollen, både da plattformen ble bygget og var i drift. Dette var myndighetenes ansvar. Svakhetene kan ha hatt betydning for at ulykken skjedde og for at konsekvensene ble så store, men dette er ikke ny informasjon.
– Vi har ikke funnet ny vesentlig informasjon om myndighetenes ansvar, verken i undersøkelsen fra UiS eller i arkivmaterialet vi har gått gjennom, sier Schjøtt-Pedersen.
De private aktørene som bygde, eide og driftet plattformen, hadde hovedansvaret for å ivareta sikkerheten i petroleumsvirksomheten, og for at egen virksomhet fulgte regelverket.
Vi har funnet ny informasjon i Riksadvokatens arkiv om hvorfor ingen ble tiltalt etter ulykken. Flere personer skiftet på jobb og ansvar i de aktuelle stillingene. Riksadvokaten mente derfor at det ville være uriktig å legge ansvaret på dem som tilfeldigvis var på jobb da ulykken skjedde. Datidens regelverk åpnet ikke for å straffe selskaper.
Sterk kritikk av oppfølgingen
Mange hadde behov for hjelp etter ulykken. For de 89 mennene som overlevde, var det en svært traumatisk hendelse. For alle dem som mistet en far, ektemann, sønn eller bror, var det en tragedie.
I 2021 konkluderte vi med at de etterlatte ikke fikk noen oppfølging fra myndighetene og at de overlevende ble fulgt opp for dårlig. NKVTS sin undersøkelse viser at de som ble berørt av ulykken fortsatt har mye helseplager.
– Rapporten fra kunnskapssenteret tegner et enda dystrere bilde enn det Riksrevisjonen baserte seg på i 2021. Helseproblemene til de berørte består. Det er ikke bare den psykiske og fysiske helsen, men også livskvaliteten som er redusert, sier Schjøtt-Pedersen.
NKVTS får fram ny informasjon om de etterlatte. Undersøkelsen bekrefter og utfyller våre funn fra 2021, men rapporten inneholder ikke vesentlig ny informasjon om myndighetenes oppfølging.
Riksrevisjonens nye undersøkelse ble levert til kontrollkomiteen i et åpent møte 16. desember. Det er opp til Stortinget å bestemme hvordan saken skal følges opp videre.
