Havvindbransjen slår alarm om diskusjoner om støttefri utbygging og advarer mot en «TikTok-politikk» som stadig skifter kurs. De etterlyser forutsigbare rammer og samarbeid mellom stat og næringsliv, og mener statlig støtte er avgjørende for at Norge skal ta ledelsen på flytende havvind.
– Det er fullstendig avsporing å hevde at havvind må klare seg uten støtte. Husk at det er staten som styrer utbyggingstakten på ny kraft – det kan ikke være slik at næringen skal risikere å gå i tap for å bidra til ny kraft til nasjonen. Det går rett og slett ikke, sier Gunnar Birkeland, CEO i Source Galileo Norge og GoliatVIND AS, til Ocean24.
Advarer mot politisk vingling
Han mener fokuset på støtteordninger har tatt oppmerksomheten bort fra det som virkelig haster: forutsigbarhet, politisk lederskap og samarbeid mellom stat og næringsliv.
– Det vi har sett det siste året, er katastrofalt. Norge har vært kjent for et stabilt politisk klima. Nå opplever investorer det motsatte. Det er omkamper og vingling, og det begynner å minne om en TikTok-politikk – der meningene skifter fra uke til uke, sier han.
Birkeland peker på prosjekter som elektrifiseringen av Melkøya og sokkelen, hvor vedtatte planer nå trekkes i tvil.
– Plutselig er ikke elektrifiseringen av sokkelen så viktig lenger, selv om oljeselskapene fikk en solid skattepakke mot at de skulle elektrifisere for å nå klimamålene. Slik kan vi ikke drive energipolitikk, sier han.
Energisikkerhet og bærekraft
Ifølge Birkeland viser til en rapport fra Menon Economics om at NVE gir et misvisende bilde av Norges fremtidige kraftbalanse.
– NVE tror vi går i balanse, men det gjør vi bare fordi de setter strek over ulike typer kraftkrevende industri – datasentre, batterifabrikker og deler av elektrifiseringen av sokkelen. På papiret ser tallene fine ut, men i praksis må vi si nei til nye arbeidsplasser og klimavennlige prosjekter, sier han.
Han understreker at havvind kan bidra til både klimamål og energisikkerhet:
– Norsk nett må kunne operere i «island mode». Hvis det skjer en uforutsett hendelse som bryter kraftforsyningen, må vi ha best mulig kortreist kraft. Ny kraft er avgjørende, mener han.
– Samarbeid og realistiske mål
Birkeland minner om at ingen kraftsystemer i Norge har blitt bygd uten diskusjon og støtteordninger.
– Vannkraft, landvind, solkraft – alt har hatt støtte. Skal vi få nok elektrisk kraft, må staten og næringen løfte sammen. Vi er på en usikker kurs som hindrer den industrien vi ønsker i Norge, sier han.
Han mener Norge må sette realistiske ambisjoner:
– Du trenger ikke 30 gigawatt innen 2040. Vi trenger realistiske anslag og beslutninger som står seg. Et havvindprosjekt tar ti år – da må rammevilkårene være stabile. Dette må være en dugnad mellom offentlig og privat sektor. Tida renner fra oss, og vi må få i gang produksjonen, sier Birkeland.
– Norge bør være med nå – ikke vente på lavere kostnader
Arvid Nesse, CEO i Norwegian Offshore Wind, viser til bunnfast havvind, der land som Danmark, Nederland og Storbritannia tok risikoen ved å være først ute – og i dag høster gevinstene.
– De landene som tok belastningen tidlig, er fortsatt ledende 20 år senere. Dersom Norge har ambisjoner om å ta en lignende posisjon på flytende havvind, må vi være med nå. Hvis vi setter alt på pause og venter på at kostnadene skal gå ned, vil norske bedrifter havne bakpå, sier han.
Han peker på gevinsten ved støtte i oppstartsfasen av flytende havvind.
– For flytende havvind, som er en ny teknologi, vil det være behov for støtte i en overgangsfase. Det er slik man får erfaring og får ned kostnadene. Det gir også små og mellomstore bedrifter muligheten til å delta i prosjekter her hjemme. Slik kan de etter hvert bygge erfaring og posisjon internasjonalt, sier Nesse.
I likhet med Birkeland etterlyser han forutsigbarhet fra myndighetene.
– Industrien trenger trygghet for at prosjekter faktisk kommer. Det skal investeres i produksjonskapasitet og havner, og det gjør du ikke for ett enkelt prosjekt. Vi trenger en plan for framtidige tildelinger og helst tverrpolitisk enighet som varer lengre enn til neste valg, sier Nesse.
Han viser til at regjeringen har lovet en slik plan i løpet av 2026.
– Det er lovet at det skal komme en plan med tydelige tidslinjer for når prosjekter skal tildeles, og når konsesjonene skal være klare. Det blir veldig viktig for veien videre, sier Nesse.
